på faglige aspekter ved «de upåagtede»
aktiviteter. For man kan lett glemme at
også i de planlagte pedagogiske aktivi-
tetene hører ivaretakelse av omsorgs-
messige dimensjoner med, og at selve
samværet med og mellom barna, og
barnehagelærerens oppmerksomhet på
det enkelte barn og barna i gruppen, er
vesentlig. Dermed dreier
det upåaktede
seg ikke bare om rutineoppgaver. Det
dreier seg omdet helhetlige i hverdags-
livet, og ikke minst de ulike kvalitetene
i de ulike oppgavene.
I barnehagen gir den samfunnsmes-
sige oppdeling og hierarkisering av pro-
duktivt og reproduktivt arbeid seg utslag
i vektlegging, dokumentasjon, rappor-
tering og evaluering av enkeltoppgaver.
Dokumentasjon og den pågående fokus-
forskyvning endrer praksis, men ikke
bare det. Den endrer også forståelsen
av praksis, i følge de danske forskerne.
Gjennom uttrykket «den upåagtede
faglighet» bringer de, slik jeg ser det,
fram et dekkende uttrykk for vesentlige
realiteter i barnehagens hverdagsliv.
Uttrykket er i slekt med en formulering
somdennorske barnehageforskerenElse
Fossmøtte i sitt feltarbeid, der enbarne-
hagelærers utsagn«vår væremåte er vår
arbeidsmåte», ble utgangspunkt for en
egen forskningsartikkel om«omsorg som
praksis, rasjonalitet og etisk fordring i
pedagogisk arbeid med barn» (Foss
1997). Utsagnet ble også satspunkt for
et større feltarbeid og avhandlingen
Den omsorgsfulle væremåte. En studie
av voksnes væremåte i forhold til barn i
barnehagen
(Foss 1997, 2008).
DEVIKTIGERUTINENE
De danske forskerne har sett at «daglig-
dagse rutineoppgaver», somdet tross alt
er flest av, gir utalligemøtermellombarn
og personalet, ogmellomforeldre og per-
sonalet i løpet av uka. Disse peker på og
begrunner at dissemøtene er av avgjør-
ende verdi for å skape sammenheng i
barnas liv. Samspillet med foreldre er
grunnleggende viktig for helhet og sam-
menheng i barnas pendling mellom de
ulike sfærene somhjemog barnehage er.
Nettopp å skape sammenheng i livet for
de små barna, er et vesentlig anliggende i
barnehagen. Oppsplittingen av oppgaver
står i motsetning til dette anliggendet.
Ifølge forskerne er det oppsiktsvek-
kende at dagligdagse rutineoppgaver
ikke blir gjort til gjenstand for faglige
drøftinger og felles samtaler i barne-
hagen, slik de spesielt tilrettelagte akti-
vitetene blir. Det er også de sistnevnte
som dokumenteres og rapporteres.
Når
hverdagslivets
handlinger
omkring daglige rutiner ikke får opp-
merksomhet gjennom faglig refleksjon,
mister de ansatte, ifølge forskerne, vik-
tige muligheter for kompetanseheving
og utvikling av sitt faglige skjønn. Men
framfor alt mister barnehagens per-
sonale unike muligheter for kvalitets-
heving i det pedagogiske arbeidet for og
med barna.
HVAVILVIMEDBARNEHAGEN?
De danske forskerne, som er særdeles
kritiske til utviklingen i sektoren, nett-
opp med tanke på barna, minner om at
spørsmålet «Hvavil vimedbarnehagen?»
er helt grunnleggende. Detmå stilles om
igjen og om igjen. Alle som er opptatt
av barna, barndommen, barnehagen og
barnehagelærernes faglighet må svare,
ikke bare OECD, sentrale og lokale
politikere, forskere og Næringslivets
hovedorganisasjon, NHO.
Svarene som gis, vil styre innholdet
både i barnehagen og barnehagepeda-
gogikken og barnehagelærerutdannin-
gen. Men det vil også ha betydning for
kravene til og respekten for profesjo-
nen og avdekke forståelse/eller mangel
på forståelse for den faglighet som
barnehagelærerne utøver i barnehagens
arbeidskollektiv.
Det er tydelig at
mange
i samfunnet
vil noemed barnehagen, og at de vil mye
forskjellig. Derfor er også den tredje
aktuelle boka fra Frydenlund forlag i
Danmark
15
utstyrt med tittelen
Kam-
pen om daginstitutionene
(Krejsler et
al. 2014).
16
I Danmark erkjennes det altså at det
er snakk om en kamp, som også var tit-
tel på Bent Olsens artikkel i Første steg
nr. 1/2014 (Olsen 2014). Det er først og
fremst en kamp der barnehagefolket,
med profesjonsutøverne i spissen, må
erkjenne
hva som foregår i samfunnet.
Slik jeg har lest debatten i Første steg
og en del av de norske profesjonsforsker-
nes artikler og avhandlinger, fanger de
faktisk ikke inn barnehagelærernes
arbeid (Smeby 2014), eller det faglige
arbeidet hierarkiseres, der bare deler
av arbeidet i barnehagen anses som
pedagogisk arbeid (Steinnes 2007,
Steinnes &Haug 2013). Oppsplittingen
og hierarkiseringen i forskningsøyemed
eller somprofesjonskamp er nettopp en
fare for barnehagens og profesjonenes
egenart, og den helhetlige barnehage-
pedagogikken. Kan hende at Første steg,
med sine debattutgaver om barnehage-
lærerprofesjonen, kan være et «varsko
her» omendringene i et samfunnmed en
styringsideologi tilpasset økonomiske
verdier, effektivitetsjag og konkurranse.
Konsekvensene som den rådende ideo-
logien og lanserte barnehagepedago-
gikken har for barna, barndommen og
barnehagen, gir en rekke utfordringer.
De krever mobilisering.
Barnehagelærerne er sentrale aktør-
er. Men barnehagelærerne trenger alli-
anser, foreldre og lokalmiljøer, omen vil
følge rådene fraDanmarks kritiske forsk-
ning (Ahrenkiel 2012b:285-312). Den vil
gi barnehagen en alternativ retning til
den som den aktuelle nyliberalistiske
politikken gir, for den omformer barne-
hagen og undergraver barnehagelærerne
pedagogiske faglighet (Ahrenkiel 2012b).
Derfor har det vært livgivende å kunne
fordype seg i dansk barnehageforskning
der de har sett helheten i barnehage-
15
http://www.frydenlund.dk/16 Se litteraturlisten
INGEBORG TVETER THORESEN
HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET
42
|
første steg nr
4
|
2014