Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  41 / 76 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 41 / 76 Next Page
Page Background

Foto:

© pictonaut/fotolia.com

de nordiske land roses for av OECD, er

en devaluering av barnehagelærerens

pedagogiske skjønn.

AKTUELLDANSKFORSKNING

Pedagogenes

14

fagforening i Danmark,

Børne- og Ungdomspædagogernes

Landsforbund, BUPL, har synliggjort sitt

behov for å møte de utfordringene som

de nyliberalistiske samfunnsendringene

gir. Derfor har de støttet flere interes-

sante forskningsprosjekter somhar gått

grundig inn i barnehagens hverdagsliv.

For det som nå skjer med barnehagen,

er en tilpasning til arbeidslivets krav,

mens barnehagens primære anliggende

er barnas hverdagsliv.

Danske myndigheter endret navnet

fra «daginstitusjon» til «dagtilbud». Det

skjedde i tråd med den nye styrings-

strukturen og styringsideologien, NPM,

der staten er tilbyder og foreldre er

kunder. Tilnærmingen til barnehagens

faglighet, som de danske forskerne har

valgt, er uhyre interessant.

Bøkene

Daginstitutionen til hverdag:

den upåagtede faglighed

(Ahrenkiel

2012) og

Daginstitutionsarbejde og

pædagogisk faglighed

(Ahrenkiel 2012b)

baseres på større forskningsprosjekt der

forskernes oppgave var «udvikling af

pædagogfagligheden som grundlag for

et alternativ til neoliberale styrings-

former». Forskernes påstand er at endret

politikk er i ferdmed å nedbryte barne-

hagen som samfunnsinstitusjon, fordi

barns sosialisering eller oppdragelse til

samfunnsborgere neddempes, barne-

hagen omformes idet samfunnets kom-

petansekrav oppjusteres og tilpasses

eksterne krav i konkurransesamfunnet,

blant annet som en skoleforberedende

institusjon (op.cit.:11).

Forskerne hevder at pedagogene

er kommet på defensiven. Dette er en

utvikling sommå snus blant annet gjen-

14 I Danmark er yrkestittelen pædagog, og barne-

hagen kalles nå dagtilbud, tidligere daginstitution.

De minste barna er i vuggestuer.

nom å tydeliggjøre pedagogenes faglig-

het. Forskerne legger stor vekt på at det

faglige arbeidet foregår i en ramme,

nemlig at barnehagen er «et felles gode»,

en offentlig institusjon, og at det er et

faktumsompreger faglighetens egenart,

og må holdes i hevd.

SAKSSVARENDEBEGREPER

Her lanseres det interessante begrepet

«den upåagtede faglighed». Også andre

begreper levendegjør en tenkning som

henger sammen med at forskerne har

vært opptatt av dagliglivet, somdet utfol-

der seg i hele sin bredde,

de oppgaver som

faktisk fyller dagen.

Når barnehagens

arbeid og hverdagslivet, ikke samfunnets

arbeidsliv, settes i fokus, er det iøynefal-

lende at arbeidet ivaretas av et kollek-

tiv, eller et «ensemble». Det er et nytt

begrep i barnehagesammenheng som

de anvender for å fange inn samspillet i

barnehagen. Når det gjelder kunnskaps-

begrepet («vidensbegrebet»), vektlegger

de at oppgavene utføres med grunnlag

i «gestisk viden», et annet fagord som

introduseres. Det er en kroppsliggjort

kunnskap som ensemblet besitter, som

de ikke har satt ord på, men somallikevel

er der, nettopp i utførelsen av oppgavene.

I sin karakter er barnehagearbeidet

«skapende», ikke minst når det gjelder

å skape sammenheng i barnets liv. Det

er også «personlig» i det det involverer

pedagogen som person.

Slik har forskerne både utviklet saks-

svarende begreper og en tenkemåte der

praksis er utgangspunktet for metode-

utvikling, i vekselvirkning med teori, i

faglige refleksjoner.

De omtaler også barnehagen som«et

tredje». Det vil si at selv ombarnehagen

som samfunnsinstitusjon har oppga-

ven å ivareta barna mens foreldre er

involvert i arbeidslivet, er den også noe

annet og mer enn hjemmet, nemlig

en

samfunnsinstitusjonmed et særlig preg,

somer forskjellig fra skolen, «et tredje»

(op.cit. 85).

«DEOPPGAVERSOM

FAKTISKFYLLERDAGEN»

Med «de oppgaver som faktisk fyller

dagen» som innfallsvinkel, fant for-

skerne «at de ikke bare kan forstås som

praktiske eller omsorgsrelaterte, men

må forstås som centrale pædagogiske

opgaver, der kan have forskellige kvali-

teter» (Ahrenkiel 2012: 9). Det er altså

ikke snakk om hvilke oppgaver som er

pedagogiske i forhold til de praktiske,

omsorgsmessige, men somogså er nød-

vendige, og som må ivaretas (før man

kommer til de egentlige pedagogiske

oppgavene). Vanligvis planlegges og

beskrives de såkalt pedagogiske opp-

gavenemedmål ogmetoder, somnettopp

gjennom målene og metodene begrun-

nes som pedagogiske aktiviteter.

De danske forskerne kunne i en verk-

stedmetodikk diskuteremed alle ansatte

de ulike faglige dimensjonene ved hver-

dagssituasjonene, ogdekunne slikutvide

blikket for hva det pedagogiske arbeidet,

altså egenarten, består i. Forskerne viser

også hvordan samfunnets oppdeling av

oppgaver i «produktive» og «reproduk-

tive» oppgaver slår inn i vurderingene

av barnehagens hverdagsliv. Mange ser

ikke praktisk arbeid og omsorgsopp-

gaver som pedagogisk arbeid, bare som

en

forutsetning

for pedagogisk arbeid,

selv om det er oppgaver som må iva-

retas hver eneste dag. Med det skapes

et hierarki innfor institusjonen, både i

tenkningen og i arbeidsdelingen.

Gjennomforskningen har de satt ord

første steg nr

4

|

2014

|

41