38 / 76
INGEBORG TVETER THORESEN
HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET
Det haster
Av Andre Bjerke (1966)
Les leksene, barn! Det er stor
konkurranse
i verden i dag. Du må lese på spreng!
Hvis landet skal bedre sin
handelsbalanse,
må din karakterbok ha mange poeng.
Bli nyttig for samfunnet!
Barndommen kaster jo svært lite av
seg.
Så skynd deg! Det haster!
Ja, se å få barndommen unnagjort!
Fort, fort!
Og så ble du stor?
Men er stadig for fattig. Det haster
med større levestandard.
For hva er din knallert mot Meyers
Bugatti
og din kones rev mot fru Steens
leopard?
Du ble disponent?
Men får ikke fred i din sjel
før Hopp-Gundersens stilling blir
ledig,
så du kan få satt direktør på din port,
fort, fort!
Det haster, det haster! Hør
hurtigtogstonen
fra hjulene: godt at din fart er stor!
Du må komme tidsnok til
endestasjonen,
med skilt i granitt over seks fot jord!
Hva rakk du å se? Dette landskap der
ute,
ditt liv, hva var det? Noen blink mot
en rute.
Som stolper langs linjen fløy dagene
bort,
fort, fort!
Det haster! - med at du fór utfor i
svingen
og kjører i grøften. Du mister et fly,
men rekker i stedet sommerfugl-
vingen, et gresshoppegniss og en
drivende sky.
Den driver så langsomt…
Så legg deg til rette i gresset.
Det ene som haster, er dette å vite:
du lever – og livet er
Nu. Her.
«Barnehager er bra for barna, men det
er også bra for økonomien. På kort sikt
frigjør det arbeidskraft, og på lang sikt vil
det, somen frivillig start på utdannings-
løpet, være en viktig brikke i å bygge opp
en kunnskapsnasjon. Det er kort sagt
et kinderegg. (..) Bak hver unge som får
plass, står foreldre som vi sårt trenger i
arbeidsstyrken.» (Tveitereid, 2008, s.:15)
Barnehagen er underlagt samme
styringsregime som andre sektorer.
Barnehagen somble fremmet nedenfra
av kvinner hvis fremste interesse var
barnets hverdagsliv, styres nå ovenfra.
Konsekvensene har jeg skrevet om tid-
ligere (Thoresen 2005, 2006, 2009). Nå
innser trolig flere at utviklingen krever
en solid analyse av både indre og ytre
faktorer somgradvis endrer både barne-
hagen og profesjonen.
For barnehagen pålegges nye opp-
gaver: «Tidlig innsats» er et av de utdan-
ningspolitiske slagordene. Barnehagen
skal, i tillegg til de lovpålagte oppgavene,
ogsåmotvirke sosial ulikhet. Retorikken
møtesmed fåmotforestillinger, til tross
for at forskere kanpåvise at barnehagen
faktisk, som skolen, skaper forskjeller.
Nestor innendanskutdanningssosiologi,
professorErikJørgenHansen, uttaler i et
intervju atman tar feil, dersomman tror
at utdannelsessystemet skaper likhet.
«Uddannelsessystemet bidrager til
den sociale reproduktion, eller sagtmed
andre ord: uddannelsessystemet cemen-
terer de uligheder i samfundet, som er
årsagen til den sociale arv. Utdanning
sikrer ulighed. « (Lindskov 2005b:5).
«Det som har betydning er levestan-
darden, antallet børn, man skal tage sig
av og den sociale tryghed», sierHansen,
og legger til at det er en gammel iakt-
takelse (ibid.: 7).
Andre danske forskere, Charlotte
Palludan og Eva Gulløv, forteller fra
feltarbeider i danske daginstitusjoner:
«Børnehaven er ikke så inkluderende,
somvi gerne vil tro. Små forskelle i bør-
nenes forudsætninger risikerer at blive
til reelle uligheder stikmod de pædago-
giske hensigter.» (Lindskov 2005a:23).
Palludans forskning er et viktig bidrag
i debatten om tidlig innsats mot sosial
ulikhet (Palludan 2005).
Hva betyr slagordet «tidlig innsats»
i den politiske retorikk?
6
Behovet for
tidlig innsats skal avdekkes ved kart-
legging og testing, først og fremst av
språk, men også av sosial tilpasning.
Ingen skal henge etter når de kommer
til skolen.
7
Problemfeltet diskuteres
6 Stortingsmelding nr. 16 (2006–2007) .
.. og ingen
sto igjen: Tidlig innsats for livslang læring
7 «No child left behind» var et utdanningspolitisk
program i USA. Som vi ser, krysser ideer og uttrykk
blant politikere og fagfolk, og fortjener
oppmerksomhet ikkeminst fordi det fin-
nes lite norsk forskning, og resultatene
er usikre ogmotstridende, samtidig som
retorikken beholdesmed konsekvenser
for praksis (Kvello 2013:29-31).
«Livslang læring» er et annet utdan-
ningspolitisk slagord.
8
Det omfatter nå
også barnehagen. Barn lærer fra de blir
født gjennom modning, utvikling og
sosial samspill. Det er det ingen tvil om.
9
grenser, mens kontekstene er radikalt forskjellige.
8 Se note 1
9 Debatten sombl.a. kommer til uttrykk i en artik-
38
|
første steg nr
4
|
2014