Første Steg nr. 4-2014

fundamentale, er Colwyn Trevarthen

(1979) og SusanB. Harter (1980). Det er

spesielt interessant at det i flere nyere

motivasjonsteorier understrekes at det

sosiale perspektivet i motivasjonen er

spesielt viktig (Reve, Deci &Ryan 2004,

Csikzentmhalyi 2000). Når motivasjo-

nen fungerer optimalt, er barn og unge

i stor grad i stand til å motivere seg sjøl

i forhold til de valg de opplever at de har,

blant annet fordi behovet for tilhørighet

og fellesskap er en så sterk drivkraft. De

ønsker å involvere seg, delta ogmestre i

sammenhengen fordi de opplever at de

kan greie utfordringen, og også fordi de

føler tillit til seg selv. Dette vil dermed

gi en sterk energi og utholdenhet til

læringen.

Barn som lærer seg selv å kjenne på

dennemåten, kanskje gjennomen stadig

veksling mellom lek og læring, utvikler

en sterk kompetansefølelse. Denne byg-

ger de opp gjennom utallige erfaringer

og opplevelser, både i lek og læring.

Mange understreker derfor betydningen

av vennskap og gode sosiale relasjoner

for å oppnå økt engasjement i læringen

(Nordahl 2002).

GRUNNLAGETFORSAMSPILL,

SOSIALERELASJONER

OGTRIVSEL

Når det gjelder barn i barnehagealder er

det som nevnt vanskelig å skjelne klart

mellom lek og læring, selv om det uten

tvil er snakk omto ulike fenomener. Når

en tar som utgangspunkt lek i helhet-

lig, dimensjonal forstand, blir det også

nødvendig å se læring i forhold til et

bredt perspektiv. Læring i bred forstand

har jeg valgt å beskrive med følgende

komponenter:

• Læring er indre prosesser på grunn-

lag av erfaringer og opplevelser som

endrer barnets kapasitet til å opp-

fatte, oppleve, forstå, mene og handle.

• Læring er både tilegnelse og dernest

også anvendelse (bearbeiding) av

kunnskaper, ferdigheter og innsikt.

• Læring er individuelle prosesser, men

de er også forankret i konteksten og

sosiale samspill. Barns sosiale kom-

petanse og sosiokulturelle bakgrunn

blir derfor viktig for læringen.

• Hele barnet har lært, men da innvir-

ker også barns læring på barnet som

person; og omvendt hvordan barnet er

som person innvirker på hva barnet

har lyst til å lære og ønsker å engasjere

seg i.

• Læring endrer barnets kompetanse

og dermed også barnets kompetanse-

følelse. Dermed knyttes læringen til

barns selvoppfatning og motivasjon

for videre læring.

I barnehagen vil en slik helhetlig, bred

forståelse av læring, sammenmed lek og

omsorg, danne grunnlag for

danning

. Det

er denne helheten somdanner grunnlag

fordetsamspilletibarnehagensomutvik-

ler vennskap, gode sosiale relasjoner og

trivsel for både barna og de voksne.

Rammeplanen (KD 11, s. 29) har

understreket dette på følgende måte:

«Hensynet til hverandre og gjensidige

handlingsprosesser i lek og læring er

forutsetning for barns danning. Åmøte

barns spørsmål og undring på en yrkes-

etisk forsvarligmåte legger grunnen for

barnsmedvirkning. Barnmå få støtte og

veiledning på handlinger og holdninger.

Danning og medvirkning kan ses som

gjensidige prosesser. Slik kan barn få

et positivt forhold til seg selv og egen

læringsprosess.»

DETOVERORDNEDEMÅL

– FØLELSEAVTILHØRIGHET

Det har vist seg at selv om læring er av

individuell karakter, er den altså likevel

nært forbundet med, og har i stor grad

også har sitt grunnlag i de sosiale kon-

tekster den ofte foregår i. Ikke bare er

konteksten ofte sosial, men den er også

sosiokulturell i sin karakter.

Et barn er alltid del av både de nære

sosiale relasjoner (familie, barnehage,

lokalsamfunn) og de vide sosiale sam-

menhenger (storsamfunnet, land og

kultur, religion, etnisitet, og så videre).

Det er imidlertid av helt grunnleggende

betydning at barn som voksne har gode

sosiale relasjoner og vennskapsbånd og

føler seg somdeltaker ogmedvirker i ett

eller flere fellesskap. Dette skyldes først

og fremst at barnet eller den voksne der-

med kan føle trivsel og utvikle en sterk

følelse av tilhørighet i sosiokulturell

forstand (Rogoff 2003).

ColwynTrevarthen (1979) har vist til

et par sentrale forutsetninger for barns

danning. Han understreket for det første

at den opprinnelige og mest grunnleg-

gende formen formotivasjon for barnet,

den sosiale

motivasjonen.

For det andre har han argumentert for

at følelsen av tilhørighet og fellesskap

bygger sitt grunnlag på de første spede

forsøk på samspill mellom barnet og de

nære omsorgspersoner, og han viste til

at barnet gjennomdette uttrykker lyst og

engasjement for å samspillemed andre,

bli en del av fellesskapet med andre.

Senere har Trevarthen på grunnlag

av sin egen og andres forskning under-

streket at en slik følelse av tilhørighet

ikke er noemindre viktig for barn i ung-

domsalderen, eller for voksne senere i

livet. Det vil dermed ha grunnleggende

betydning for barn og unges utvikling,

læring og danning.

Det er altså helt grunnleggende at

vi som menneske føler at vi hører til,

og dette grunnlaget utvikler seg fra

samspillet med omsorgspersonene og

videre gjennom det viktige samspillet

barn medvirker i, gjennom omsorg,

lek og læring i barnehagen. Dette er en

erkjennelse pedagoger på alle nivåmå ta

inn over seg og ta somutgangspunkt for

sitt eget arbeid.

OLE FREDRIK LILLEMYR

HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

første steg nr

2014