Første Steg nr. 4-2014

Barnehagens utvikling

– et slag for profesjonens (u)foranderlighet

De siste ti årene har det skjeddmyemed norsk barnehage.

I denne teksten presenteres noen grunnleggende trekk som

har ført frem til dagens situasjon. Det er en fortelling om

inderlig engasjement, underligemotsetninger og ytterlige

interessekonflikter. Barnehagelærerprofesjonen befinner

seg, enten den vil det eller ikke, midt i det hele.

Pedagoger med ansvar for barnehage-

barn vet mye om tid. Det meste tar tid.

Å lære seg å gå, tar tid. Språktilegnelse

likeså. Samtidig går alt så fryktelig

fort. Plutselig har hun som nettopp tok

sitt første steg, blitt en «runner» som

knapt kan sitte i ro. Og han som nesten

bare kommuniserte gjennom blikk og

gester, prater som en foss. Før en vet

ordet av det, har barna som ble trøstet

i tilvenning til barnehagelivet forsvun-

net og blitt elever i skolen. Fem år går

fort. Det skjer ufattelig mye i løpet av et

barnehageliv!

Hva såmed

barnehagens

liv?Også her

går noe veldig sakte, mens andre ting

plutselig har skjedd uten at en helt fikk

med seg hvordan eller hvorfor. Ti år har

det gått siden

Første steg

så dagens lys,

og selv omdette ikke er en fortelling om

dette tidsskriftets første steg, er disse ti

årene en en fin innramming for innhol-

det i en jubileumsartikkel. Ti år er ikke

spesieltmye i barnehagens historie, like-

vel har mye skjedd. Sektoren har vokst

så kraftig at enkelte nok kan kjenne vok-

sesmertene på kroppen. Forventningene

har økt, og et stadig sterkere søkelys har

blitt rettet mot barnehagens innhold.

Opplevelsene av barnehagens utvik-

ling – hva som egentlig har skjedd og

hvilken betydning dette har for veien

videre – er trolig like mange som det er

mennesker somvil noemed barnehagen.

Dette er derfor ikke et forsøk på å fortelle

den «sanne historien om det som har

skjedd». Det er snarere et forsøk på å

vise noen grunnleggende motsetnings-

forhold som kan være av betydning for

veien videre. Teksten bør derfor leses

somen grovt forenklet, men forhåpentlig

treffende analyse av de siste ti års barne-

hageutvikling. Her finner vi det jeg vil

kalle en bevegelsemellomprofesjonens

inderlighet, politikkens underlighet, og

markedets ytterlighet. Den gjensidige

påvirkningen mellom disse har betyd-

ning for barnehagens videre ferd, og leg-

ger ikkeminst føringer for profesjonens

plass i denne.

PROFESJONENS INDERLIGHET

Grunnlaget for alt arbeid pedagoger gjør

i barnehagen, kan kalles profesjonens

inderlighet. Det er en inderlighet tuftet

på forståelsen av at det som gir mening

og er av verdi i barnehagen, oppstår og

utspiller seg i nære relasjoner mellom

barna, personale og foreldrene. Profe-

sjonens inderlighet er med andre ord

det eneste meningsfulle stedet å starte,

uavhengig

av hvor man vil med barne-

hagen. Profesjonens inderlighet er det

sommå ligge til grunn, for at vi i det hele

tatt kan snakke om gode barnehager.

Profesjonens inderlighet kan også

forstås ved den store graden av «selv-

styre» barnehagen har hatt. Selv om

den har vært lovregulert siden midten

av 1970-tallet, med egen rammeplan i

snart 20 år, har barnehagen hatt stor

grad av autonomi. Profesjonen fikk i all

hovedsak, i samarbeid med det øvrige

personalet og med utgangspunkt i bar-

nas og foreldrenes interesser og behov,

bestemme fritt hva og hvordan det skulle

arbeides. Barnehagen varmed andre ord

tuftet på en profesjonell inderlighet,

ervervet gjennom pedagogenes utdan-

ning og brukt i møte med barn, foreldre

og øvrig personale. Hva en barnehage var

for ti år siden, kunne derfor forstås som

et indre anliggende.

Det at så å si ingen utenfor barne-

hagens hverdagsliv så ut til å bry seg

om hva som foregikk på innsiden, var

imidlertid frustrerende. Hvorfor så ikke

politikerne at det som skjedde i barne-

hagen var like viktig, om ikke viktigere,

enn det som skjedde i skolen? Barne-

JON KAUREL

HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

første steg nr

2014