31 / 76
er, hvordan skrift ser ut og hva vi kan bruke skriftspråket til
(Kress 1997). Barnehagen er i dag et viktig sted for denne
spennende prosessen. Min innledende praksisfortelling om
papirremsen som lå i garderobehyllen er et godt eksempel på
det. Personalet i barnehagen er i den heldige posisjonen at de
kan følge barna og støtte dem.
HVORDANOPPMUNTREOGSTØTTEBARNA?
Hvordan kan så barnehagelærere og andre ansatte skape et
miljø somogså oppmuntrer og støtter barnas tidlige skriving?
Denne pedagogiske oppgaven er temaet her. Mer spesifikt
presenterer jeg funn fra en intervjustudie der tre pedagogiske
ledere forteller om sine opplevelser med barns skriving i den
u
formelle delen av barnehagehverdagen. Mine informanter
1
satte også ord på hva de selv gjør - sin egen praksis - for å skape
et miljø somoppmuntrer og støtter barna til å prøve seg frem
med å skrive selv. Det er denne gode praksisen jeg skriver omi
artikkelen. Jeg tar ikke opp alle sider ved praksisen til mine tre
informanter, men gir et lite glimt inn i deler av den – nærmere
bestemt i
syv arbeidsmåter
som jeg så langt har analysert og
tolket frem.
Målet er at barnehagelærere og barnehageansatte kan bruke
artikkelen som grunnlag for refleksjon over sitt eget arbeid
med å støtte barns skriving i barnehagens mange uformelle
situasjoner. Det uformelle hverdagslivet med sin åpenhet og
mulighet for spontanitet gir barn god anledning til å engasjere
seg i skriving utfra egne interesser og til å forfølge sine ideer
og teorier omdenne uttrykksformen. I uformelle situasjoner
i barnehagehverdagen kan barna – når forholdene ligger til
rette for det – foreta «dei første utfluktene sine i skriftspråket»
– drevet av sin egen «utferdstrong», som Lorentzen (1993,
s. 28) kaller det. Jo mer barna selv får legge premissene for
sine egne «utflukter», jo mer meningsfullt blir skriving blir
for dem (Kress 1997).
ET SOSIOKULTURELT SYNPÅLÆRING
Teoretisk er jeg inspirert av et sosiokulturelt syn på læring
(Vygotsky 1978). Dette læringssynet legger vekt på at læring
og utvikling skjer i sosial samhandling og gjennom vår egen
aktive deltakelse i fellesskapmed andre – somogså kan kalles
et læringsfellesskap (Säljö 2005). Barna tilegner seg kunn-
skaper og ferdigheter somharmed skriftspråket å gjøre ved at
de deltar aktivt i barnehagens læringsfellesskap i situasjoner
der skrift og skriving på en eller annenmåte inngår og spiller
en rolle (Smidt 2013).
Det sosiokulturelle synet på læring oppmuntrer til en
barnehagepraksis som bidrar til at skrift og skriving blir noe
barna aktivt kan engasjere seg i sammen med andre barn.
Det fremhever også betydningen av kompetente andre som
kan tilføre læringsmiljøet og læringsprosessene noemer enn
det barna selv kan. I barnehagen vil dette ikke minst handle
1 De tre informantene er utdannet førskolelærere. Jeg velger likevel å bruke
den nye offisielle tittelen barnehagelærer i denne artikkelen.
om de voksne og det de foretar seg (Säljö 2005). I fortset-
telsen presenterer jeg de syv arbeidsmåtene med eksempler
fra intervjuene.
SØRGEFORSTEDERDERSKRIVINGKANFOREGÅ
Barnehagelærerne forteller at de har bord og disker i barne-
vennlig høyde på avdelingen der barna kan holde påmed teg-
ning, skriving og annen slags aktivitet med papir, blyanter og
fargestifter når de ønsker det. Bokser med tegne- og skrive-
saker har de stående fremme i åpne hyller, slik at det er lett
for barna å komme i gang. Informantene imin studie sørger på
dennemåten for at barna har et sted der flere kan sitte sammen
og engasjere seg i skriving. Dette er kanskje en opplagt, men
ikke desto mindre en svært betydningsfull arbeidsmåte.
Skriving er, slik barnehagelærerne opplever det, enmåte for
barna å være sammen på. Barna kommer ofte i samlet flokk til
bordet/disken eller trekkes dit når noen andre allerede har satt
seg. Informantene mener det sosiale aspektet er en vesentlig
drivkraft for barna. Det blir artig å holde på når en kan sitte
sammenmed andre, og dessuten kan det være inspirerende og
lærerikt. En av barnehagelærerne sier det slik: «Jeg tror også
at det er derfor de sitter i disse smågruppene for de ser – ‘hva
skriver hun nå – hva skriver han’».
Arbeidsmåten med å sørge for et bord/en disk der også
skriving kan foregå gir barna et sted der de kan samles – og
lære av hverandre.
En av informantene trekker fremet annet poengmed bor-
det, nemlig at faste vennekonstellasjoner ikke gjør seg like
sterkt gjeldende som i andre sammenhenger. Barna blir ofte
sittende ved siden av noen de ellers ikke er så mye sammen
med. Hun forteller: «I dukkekroken så er det ofte de samme
grupperingene.Mens ved tegnebordet så er detmer varierende
– og da får du også litt mer impulser fra andre.»
Barnehagelæreren tegner et bilde av bordet som et inklu-
derende sted i barnehagens fysiskemiljø, der barna kan havne
ved siden av hvemsomhelst og delta i samtalermed og få nye
impulser fra noen de kanskje ellers ikke pleier å være så mye
sammen med. Og hvem vet hvilke ideer og innsikter som da
kan oppstå og spre seg barna imellom?
VÆREMATERIALFORVALTER
Barnehagelærerne legger vekt på at fargeblyanter, blyanter
og fargestifter må være lett tilgjengelige for barna slik at de
slipper å måtte spørre de voksne når skrivelysten melder
seg. Barnehagelærerne går også jevnlig gjennom utstyret.
De opplever at det trengs ulike slags typer redskaper fordi
barna har ulike ting fore når de skriver. En av informantene
forteller for eksempel om barn som gjerne vil forme «tynne»
bokstaver. Hun tar derfor jevnlige kvesserunder for å støtte en
slik skriveinteresse fordi, somhun sier: «Det blir ikke samme
måten å skrive med en tykk blyant som en tynn en. Så vi er
veldig bevisst på hvor spisse de er.»
Barnehagelærerne forteller at de innimellomogså sorterer
tegne- /skriveredskapene etter farge. De opplever at denne
første steg nr
1
|
2015
|
31