DAVIES’ ROUSSEAUIANSKEBILDE
I
Schoolboys inDisgrace
møter vi allerede i sangen
Schooldays
forestillingen omat tiden på skolen burde være de lykkeligste
i ens liv. Lykken rives etter hvert brutalt ned ved at elevene
møter en sadistisk rektor somutøver råmakt overfor elevene:
«Dere lytter ikke til det jeg har å si, dere tror dere bare kan gå
rundt her og slenge. Da gjør dere en stor feil og det skal dere
finne ut på den hardemåten.»Det vonde høydepunktetmøter
vi i
Headmaster
hvor rektor viser ut en gutt fordi han har hatt et
romantisk stevnemøtemed enmedelev.Men først blir gutten
ydmyket og brutalt straffet foran resten av elevene. Gjennom
slike erfaringer bygger Flash opp «en hard og bitter karakter»
somforteller hamat han «alltid vil slåss for det han ønsker seg,
uansett». Han blir etter hvert et «masseprodusert fabrikkfôr»,
en sympatisk kjeltring; han blir, som Davies skriver, en av
velferdsstatens outsidere i et samfunn som gjennom ulike
former for maktutøvelse «styrer hans kropp og sjel».
Flash blir en fattiggutt somaldri fårmulighetene til å reali-
sere sine små drømmer. Ingen ser ham. Tidlig i operaenmøter
vi også
Jack The Idiot Dunce
, en skjeløyd gutt med «taxidør-
Ray Davies på scenen på Roskilde-festivalen i 1972 (NTB-foto).
første steg nr
1
|
2015
|
27