Første Steg nr. 1-2015

sammen for å konsolidere stillingen ogmelde nye kunnskaps-

behov innenfra, gjerne i samarbeid med sektoren selv.

MILJØ- OGNETTVERKSBYGGING

Eriksen Ødegaard er svært glad for Nasjonal forskerskole

for lærerutdanning (NAFOL), som

er underlagt og finansiert av Norges

forskningsråd (NFR, fram til 2016).

Tre av doktorgradsstipendiatene fra

det forskningsmiljøet hun leder, er

også tilknyttet NAFOL.

–NAFOL innebærer at stipendia-

ter innenbarnehageforskning har fått

en arena der de kan treffes jevnlig.

De får dermed anledning til å eta-

blere nettverk som på sikt vil styrke

forskningsmiljøene tilknyttet barne-

hagesektoren. Takket være NAFOL

har mange utdanningsinstitusjoner

rundt om i landet nå barnehagefors-

kningsstipendiater sombygger nett-

verkmed hverandre, sier hun.

Men forstår så våre utdanningspo-

litikere og -myndigheter å verdsette

de forskningsresultatene som pro-

duseres her til lands? Til dels, mener hun.

–Da regjeringennedsatte rammeplangruppen for å revidere

rammeplanen, så nedsatte den en gruppe der alle medlem-

mene hadde et innenfraperspektiv på barnehagen, påpeker

hun. – I gruppen satt førskolelærere, barnehageforskere, en

kommunal oppvekstsjefmed stort barnehageengasjement, og

en representant forUtdanningsforbundet somogså er tidligere

førskolelærer. De nedsatte også en stor referansegruppe fra

barnehager og andre deler av sektoren. Kunnskapsdeparte-

mentet har også opprettet en database for barnehageforskning.

Slike eksempler tar jeg som et tydelig signal om verdsetting

av ny norsk barnehageforskning.

BARNEHAGENPÅEGNE

OG IKKE SKOLENS PREMISSER

EriksenØdegaard ser det slik at vi lever i en brytningstid. Den

norske barnehagen og dennorske forskningen vektlegger barns

rettigheter og den demokratiske inngangen til barnehagepe-

dagogikken. Ideen om den norske eller nordiske modellen

står sterkt i norsk barnehagetradisjon, samtidig som denne

ideen brytesmot ideer, tradisjoner ogmodeller fra bådeUSA,

Australia, Asia og også deler avEuropa. I store deler av verden

knyttes mandatet til et forhåndsdefinert skoleforberedende

innhold mer enn en allmennpedagogisk idé om den gode

barndom. I den norske barnehagemodellen har det vært en

tradisjon å knytte læring til utforskende deltakende praksiser

med utgangspunkt i lokalt utformede prosjekter.

Hun mener at «skoleforberedende» må bort som et uttalt

mål for barnehagen – fordi barnehagenmå få være en institu-

sjon på sine egne premisser.

– Klart det skjer skoleforbere-

dende aktiviteter i barnehagen, det

ligger i sakens natur. Etter barne-

hagen følger skolen. Når barn vokser

og utvikler seg, forbereder de seg på

livet. Det betyr imidlertid ikke at

skolen skal få legge premissene for

barnehagens virksomhet, sier hun.

– Det ér på skolens premisser når

man i barnehagen driver «lekeskole»,

gir «lekser» og lignende.

– Det er feil å tro at femåringene

blir mer skoleklare av å gå i «leke-

skole» enn av å fortsette å leke

og utforske prosjektbasert ut fra

utvalgte tematikker. La lokale pro-

sjekter få vokse fram i dialogmed og

bruk av nærmiljøet! Barn tar opp i seg

lærdomut fra sine egne interesser og

i samspill med omverdenen. Barn

blir

jo skoleklare! Vi må ikke kaste barnehagens arbeidsmetoder

over bord når barnet blir fem år.

–Barnehagenmå følgelig få arbeide somen selvdefinerende

institusjon, slik skolen gjør, fastslår hun. – Skolen definerer

seg ikke først og fremst i forhold til barnehagen. Samarbeid

mellom skole og barnehage må ikke bety at skolen får defi-

nisjonsmakt over barnehagens innhold. Det er utopisk og

uheldig å ha forventninger omat barn skal bli like til skolestart.

Viktig i samarbeidet er at skolen forbereder seg på å ta i mot

ulike barn. Dersom vi anlegger et ressursperspektiv på barn,

uansett hvor de skulle befinne seg i en utviklingsprosess, vil

vi lettere kunne opprettholde en glede hos demved å lære nye

kunnskaper og ferdigheter.

HVORFORENNYRAMMEPLAN?

EriksenØdegaard ledet arbeidetmed forslag til revidert ram-

meplan som ligger ved saken når Kunnskapsdepartementet

nå former sin barnehagepolitikk. En revidert rammeplan

blir antakelig gjeldende i løpet av neste år. Hvorfor en ny

rammeplan?

– Ved store samfunnsutfordringer, en sektor i rask vekst

og ny kunnskap var det nødvendig med en gjennomgang av

rammeplanteksten.Mange har strevetmed å forstå dannings-

begrepet. Den eksisterende rammeplanen knytter

danning

sterkt til

læring

, og det er etter min mening for snevert. En

INTERVJUET:

Elin Eriksen Ødegaard (56) (Elin.

Eriksen.Odegaard@hib.no

) er professor ved

Høgskolen i Bergen (HiB) med barnehagen som

danningsarenasomforskningsfelt.I2009–2014ledet

hun Forskningsrådets prosjekt

Barnehagen som

danningsarena

. Hun ledet Utdanningsdirektoratets

arbeidsgruppe som i fjor la fram sin innstilling til ny

rammeplan for barnehagen. Eriksen Ødegaard var

leder for norsk OMEP (=Verdensorganisasjonen for

små barns oppvekst og danning) 2009–2012, og for

tiden er hun også professor II ved Universitetet i

Tromsø – Norges Arktiske Universitet, samt leder av

sekretariatet i BIN-Norden (= Barnekulturforskning i

Norden – Et nordisk tverrfaglig forskningsnettverk).

Hun er også tilknyttet BLU – følgeforskning,

som følger implementeringen av den nye

barnehagelærerutdanningen. Hun har utgitt en

lang rekke bøker og artikler fra 1997 til i år, for

eksempel

Beyond Observation – Narratives and

Young Children

(2015, sammenmed Susanne Garvis

og Narelle Lemon).

ET MØTE MED

ELIN ERIKSEN ØDEGAARD

første steg nr

2015