sammen for å konsolidere stillingen ogmelde nye kunnskaps-
behov innenfra, gjerne i samarbeid med sektoren selv.
MILJØ- OGNETTVERKSBYGGING
Eriksen Ødegaard er svært glad for Nasjonal forskerskole
for lærerutdanning (NAFOL), som
er underlagt og finansiert av Norges
forskningsråd (NFR, fram til 2016).
Tre av doktorgradsstipendiatene fra
det forskningsmiljøet hun leder, er
også tilknyttet NAFOL.
–NAFOL innebærer at stipendia-
ter innenbarnehageforskning har fått
en arena der de kan treffes jevnlig.
De får dermed anledning til å eta-
blere nettverk som på sikt vil styrke
forskningsmiljøene tilknyttet barne-
hagesektoren. Takket være NAFOL
har mange utdanningsinstitusjoner
rundt om i landet nå barnehagefors-
kningsstipendiater sombygger nett-
verkmed hverandre, sier hun.
Men forstår så våre utdanningspo-
litikere og -myndigheter å verdsette
de forskningsresultatene som pro-
duseres her til lands? Til dels, mener hun.
–Da regjeringennedsatte rammeplangruppen for å revidere
rammeplanen, så nedsatte den en gruppe der alle medlem-
mene hadde et innenfraperspektiv på barnehagen, påpeker
hun. – I gruppen satt førskolelærere, barnehageforskere, en
kommunal oppvekstsjefmed stort barnehageengasjement, og
en representant forUtdanningsforbundet somogså er tidligere
førskolelærer. De nedsatte også en stor referansegruppe fra
barnehager og andre deler av sektoren. Kunnskapsdeparte-
mentet har også opprettet en database for barnehageforskning.
Slike eksempler tar jeg som et tydelig signal om verdsetting
av ny norsk barnehageforskning.
BARNEHAGENPÅEGNE
OG IKKE SKOLENS PREMISSER
EriksenØdegaard ser det slik at vi lever i en brytningstid. Den
norske barnehagen og dennorske forskningen vektlegger barns
rettigheter og den demokratiske inngangen til barnehagepe-
dagogikken. Ideen om den norske eller nordiske modellen
står sterkt i norsk barnehagetradisjon, samtidig som denne
ideen brytesmot ideer, tradisjoner ogmodeller fra bådeUSA,
Australia, Asia og også deler avEuropa. I store deler av verden
knyttes mandatet til et forhåndsdefinert skoleforberedende
innhold mer enn en allmennpedagogisk idé om den gode
barndom. I den norske barnehagemodellen har det vært en
tradisjon å knytte læring til utforskende deltakende praksiser
med utgangspunkt i lokalt utformede prosjekter.
Hun mener at «skoleforberedende» må bort som et uttalt
mål for barnehagen – fordi barnehagenmå få være en institu-
sjon på sine egne premisser.
– Klart det skjer skoleforbere-
dende aktiviteter i barnehagen, det
ligger i sakens natur. Etter barne-
hagen følger skolen. Når barn vokser
og utvikler seg, forbereder de seg på
livet. Det betyr imidlertid ikke at
skolen skal få legge premissene for
barnehagens virksomhet, sier hun.
– Det ér på skolens premisser når
man i barnehagen driver «lekeskole»,
gir «lekser» og lignende.
– Det er feil å tro at femåringene
blir mer skoleklare av å gå i «leke-
skole» enn av å fortsette å leke
og utforske prosjektbasert ut fra
utvalgte tematikker. La lokale pro-
sjekter få vokse fram i dialogmed og
bruk av nærmiljøet! Barn tar opp i seg
lærdomut fra sine egne interesser og
i samspill med omverdenen. Barn
blir
jo skoleklare! Vi må ikke kaste barnehagens arbeidsmetoder
over bord når barnet blir fem år.
–Barnehagenmå følgelig få arbeide somen selvdefinerende
institusjon, slik skolen gjør, fastslår hun. – Skolen definerer
seg ikke først og fremst i forhold til barnehagen. Samarbeid
mellom skole og barnehage må ikke bety at skolen får defi-
nisjonsmakt over barnehagens innhold. Det er utopisk og
uheldig å ha forventninger omat barn skal bli like til skolestart.
Viktig i samarbeidet er at skolen forbereder seg på å ta i mot
ulike barn. Dersom vi anlegger et ressursperspektiv på barn,
uansett hvor de skulle befinne seg i en utviklingsprosess, vil
vi lettere kunne opprettholde en glede hos demved å lære nye
kunnskaper og ferdigheter.
HVORFORENNYRAMMEPLAN?
EriksenØdegaard ledet arbeidetmed forslag til revidert ram-
meplan som ligger ved saken når Kunnskapsdepartementet
nå former sin barnehagepolitikk. En revidert rammeplan
blir antakelig gjeldende i løpet av neste år. Hvorfor en ny
rammeplan?
– Ved store samfunnsutfordringer, en sektor i rask vekst
og ny kunnskap var det nødvendig med en gjennomgang av
rammeplanteksten.Mange har strevetmed å forstå dannings-
begrepet. Den eksisterende rammeplanen knytter
danning
sterkt til
læring
, og det er etter min mening for snevert. En
INTERVJUET:
Elin Eriksen Ødegaard (56) (Elin.
Eriksen.Odegaard@hib.no) er professor ved
Høgskolen i Bergen (HiB) med barnehagen som
danningsarenasomforskningsfelt.I2009–2014ledet
hun Forskningsrådets prosjekt
Barnehagen som
danningsarena
. Hun ledet Utdanningsdirektoratets
arbeidsgruppe som i fjor la fram sin innstilling til ny
rammeplan for barnehagen. Eriksen Ødegaard var
leder for norsk OMEP (=Verdensorganisasjonen for
små barns oppvekst og danning) 2009–2012, og for
tiden er hun også professor II ved Universitetet i
Tromsø – Norges Arktiske Universitet, samt leder av
sekretariatet i BIN-Norden (= Barnekulturforskning i
Norden – Et nordisk tverrfaglig forskningsnettverk).
Hun er også tilknyttet BLU – følgeforskning,
som følger implementeringen av den nye
barnehagelærerutdanningen. Hun har utgitt en
lang rekke bøker og artikler fra 1997 til i år, for
eksempel
Beyond Observation – Narratives and
Young Children
(2015, sammenmed Susanne Garvis
og Narelle Lemon).
ET MØTE MED
ELIN ERIKSEN ØDEGAARD
22
|
første steg nr
1
|
2015