23 / 76
slik tett sammenkobling gjør danning til et didaktisk begrep,
mens danning rettelig er et sentralt begrep også i den helhetlige
pedagogikken. Barns danning skjer like gjerne gjennom lek og
omsorg som gjennom læring.
– Barnehageloven omhandler også lovens samfunnsman-
dat, somman kan tolke som et danningspedagogisk oppdrag.
Det rammeplangruppen har gjort, er å løse opp den sterke
bindingen mellom læring og danning. Danningsbegrepet er
også koplet til tilhørighet, identitet og deltakelse. Gjennom
å reformulere kapittel 1 i rammeplanen, framholder ram-
meplangruppen rammeplanens allmennpedagogiske sam-
funnsmandat der honnørord som medvirkning, demokrati
og tilhørighet hører hjemme, fortsetter Eriksen Ødegaard.
–Når vi taler omen pedagogikk for en bærekraftig utvikling,
blir det for snevert å knytte bærekraftig utvikling til det didak-
tiske, til det så å si naturfaglige, som i den eksisterende ram-
meplanen. Formuleringer ombærekraftig utvikling innebærer
åmåtte favne sosial ulikhet og hvordan arbeide for demokrati,
likeverd og sosial utjevning, og det tar den eksisterende ram-
meplanen ikke høyde for. Det viste seg at det også var behov
for en gjennomgang av fagområdene i rammeplanen. Det var
også nødvendig å tydeliggjøre barnehagelærerens spesielle
oppdrag. Vi vet at personalet spiller en nøkkelrolle når det
gjelder barnehagens kvalitet. Damå rammeplanen tydeliggjøre
oppdraget for demsomhar den fagligpedagogiske utdanningen.
–Hvilket samfunnsmandat skal framtidens barnehager ha?
spør hun. – Det demokratiske mandatet må med; det er også
politisk enighet her til lands omå bekjempe sosiale ulikheter
mellom barn. Det finnes uenigheter om hvordan vi best gjør
det. Jeg mener at vi må styrke barn, vi må se på alle barn som
mennesker
med ressurser.
KUNNSKAPSOPPRUSTNING
MOTPAKKELØSNINGER
I et samfunn preget av stadig større ulikheter og økende sosialt
og kultureltmangfold, vil barnehagen bli preget av det samme.
Kravene til barnehagelærernes dømmekraft og analytiske
ferdigheter i forskjellige situasjoner overfor både barna og
deres foreldre er alt store, og vil bli større.
–Denkomplekse barnehagehverdagenhar skapt et behov for
løsninger somkan gjøre hverdagen lettere, og løsningene tilbys
i form av stadig flere pedagogiske «pakker» som lover barne-
hagelæreren en enklere tilværelse på jobben, sier hun. –Disse
«pakkene» er noens pedagogiske produkter, kanskje gjennom
forskning, og operasjonalisert til barnehagevirkeligheten.
Demange «pakkene» krever kunnskap og innsikt hos barne-
hagelærere som bør kunne skille mellom skitt og kanel og
tilpasse bruken til sin kontekst. Slik kunnskap og innsikt må
styrkes gjennom barnehagelærerutdanningen og på etter og
videreutdanninger på masternivå.
– Barnehagelærere og andre pedagoger i barnehagen har
behov for kunnskaper som gjør dem i stand til å forstå myn-
dighetenes og barnehageeiernes retorikk når de får tilbud
om en «pakkeløsning». Kunnskapen må selvsagt bestå av
praktisk pedagogikk og didaktikk, men vel så viktig er idé og
grunnlagstenkning. Det er gjennomkunnskap og analyse at en
«pakke» kan vurderes og godtas eller avvises. Dømmekraften
må få en sterkere kunnskapsbase, sier hun.
Ved Senter for utdanningsforskning og ved barnehage-
lærerutdanningen ved HiB arbeider man nå med begrepet
glocality
og ideen om den
glokale
lærer. Til tross for at noen
ideer blir raskt spredt mellom landegrenser, vil erfaring like-
vel være subjektiv og lokal. Dette er begreper som kan bety
at en barnehagelærer må tenke på barnehagen både som et
lokalt og globalt sted på samme tid. I en tid der mennesker
forflytter seg både stedlig og mentalt ved bruk av medier og
stedsforflytninger, er det ikke like enkelt å skape et innhold
som gir lik mening for alle barn. Likevel får alle erfaringer i
den barnehagen de går i. Samtidig somman må heve blikket
og se at en er en del av en større verden, må man også handle
og være tilstede her og nå, er Eriksen Ødegaards poeng.
De mange pedagogiske «pakkene» som tilbys, krever større kunnskaper
av barnehagelærerne, sier Elin Eriksen Ødegaard: – Slik at de lærer å
skille mellom skitt og kanel.
første steg nr
1
|
2015
|
23