Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  20 / 76 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 20 / 76 Next Page
Page Background

ET MØTE MED

ELIN ERIKSEN ØDEGAARD

Vil ha nasjonale sentre for

barnehagekunnskap

Vi har ti nasjonale sentre for opplæring her til lands, men ingen av dem ivaretar lek,

barns rettigheter og den allmenne barnehagepedagogikken somkunnskapsområder.

Elin Eriksen Ødegaard vil ha et nasjonalt senter for barns rettigheter og demokrati,

og et for lek.

INTERVJUER

ARNE SOLLI

FOTOGRAF

ERIKM. SUNDT

De ti nasjonale sentrene vi har i dag, alle underlagt Kunnskaps-

departementet viaUtdanningsdirektoratet, har somformål å

arbeide for å utvikle kvaliteten i opplæringen.

– Svakheten ved dem er ikke bare at flere av dem i liten

grad besitter barnehagefaglig kompetanse, men likemye at de

fleste av demble opprettet for skolensmandat og ikke barne-

hagens, uttaler Elin Eriksen Ødegaard. – Barnehagen har et

delt mandat mellom å være en barndomsarena og første steg

i utdanningsløpet. Barnehagesektoren mangler sentre som i

sin hovedsak er opprettet for å ivareta barndomsperspektivet

i barnehagens mandat og en barnehagepedagogikk på barne-

hagens premisser.

Dette er en mangel hun ønsker kan bli rettet opp: – Hen-

synet til det helhetspedagogiske ved barnehagens mandat

kan ivaretas gjennom opprettelsen av et nasjonalt senter for

barns rettigheter og demokrati, og et nasjonalt senter for lek og

barnekultur. Ved disse sentrene må de ansatte ha høy barne-

hagefaglig kompetanse, inkludert forskningskompetanse som

ivaretar kunnskap om barnehagens tradisjon og barns ulike

vilkår og ressurser.

– To sentre som disse ville kunne ivareta flere sider av de

kunnskapsområder somer sentrale for å kunne videreutvikle

den nordiske barnehagemodellen, sier hun. – Vi trenger å

styrke kunnskap og drøftinger ombarnehagens pedagogikk for

vår tid, gjerne i samarbeid med barneombudet. Et eller flere

sentre somivaretar barns rettigheter på tydeligmåte ville også

skolens barnetrinn kunne være tjentmed. Den norske barne-

hagehistorienviser at vi harmyeåvære stolt overnårdet gjelder

å se barn somdeltakere og ressurs i pedagogikken, nå er det tid

for både å forankre og videreutvikle barnehagepedagogikken.

MEDSOSIALTENGASJEMENT

Det var ikke gitt at jenta fra Florø i Sogn og Fjordane skulle

bli professor i barnehagepedagogikk vedHøgskolen i Bergen.

Først lurte den unge lesehesten Elin på å bli bibliotekar. Hun

vurderte også å bli bonde eller barnevernspedagog.

–Det ble imidlertid førskolelærerutdanning vedHøgskolen

i Bergen (HiB). Det viktigste for meg var et yrke der jeg med

mitt sosiale engasjement kunne få arbeide med å skape gode

oppvekstvilkår for barn. Jeg trives svært godt sammen med

barn og savner den delen av barnehagearbeidet som handler

om å få ta del i barns liv i glede så vel som i tøffe tak. Etter 14

dager som student hadde jeg tilegnet meg en førskolelærer-

identitet fullt og helt, forteller Eriksen Ødegaard, som på det

20

|

første steg nr

1

|

2015