Første Steg nr. 1-2015

16 / 76

EN KOMMENTAR TIL FORSLAG TIL NY BARNEHAGELOV
Døråpner, dørlukker
Kunnskapsdepartementets høringsbrev omendringer i barnehageloven åpner for å
innskrenke barnehagenes rett til metodefrihet. Dette vil kunne føre til at barn blir vurdert
etter metoder bestemt avmennesker uten kunnskap omdet enkelte barn eller den enkelte
barnegruppe, og i noen tilfeller avmennesker uten generelle kunnskaper ombarn.
Det har vært høylytt motstand mot regjeringens forslag til
endringer i barnehageloven. Vi vil ta for oss det tydeligste
ankepunktet i saken. Enkelt fortalt er det slik at Kunnskaps-
departementet (KD) og barnehagelærerprofesjonen ser ut til
å stå langt fra hverandre i tolkningen av hva somer gjeldende
rett knyttet til valg avmetoder og verktøy i barnehagelærernes
vurderingsarbeid.
I høringsbrevet fra KD er det en bestemt setning som har
satt sinnene i kok hos en rekke barnehagelærere: «Barne-
hageeier har det overordnede juridiske ansvaret, og har dermed
rett til å velge hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder
barnehagen skal benytte for å følge med på barns trivsel og
utvikling i hverdagen, og for å oppdage og følge opp barnmed
særlige behov for hjelp og støtte.»
At barnehageeier har det overordnede juridiske ansvaret
for barnehagene, er neppe en stor overraskelse for noen. Dette
kommer allerede tydelig fremi barnehagelovens paragraf 7 om
eiers ansvar. Det er imidlertid forskjell på ansvar og rettigheter.
Verken loven eller merknadene til loven knytter eiers ansvar
spesifikt til vurderingsarbeidet i barnehagen.
Men, somdet presiseres i første ledd av paragrafen: «Barne-
hageeieren skal drive virksomheten i samsvarmed gjeldende
lover og regelverk.»
Eiers ansvar er formulert generelt, ikke detaljorientert.
Dette gjelder også i merknadene i loven, hvor denmest detal-
jorienterte formuleringen dreier seg om at eier skal påse at
bemanningen i barnehagen er av et antall som gjør virksom-
heten forsvarlig.
En rekke kommuner og private eiere har de siste årene
pålagt sine ansatte å bruke ulike verktøy for arbeidet med
vurdering og dokumentasjon. Det har vært uenighet omhvor-
vidt en slik praksis er lovlig, uten at forholdene til nå har vært
juridisk prøvd. Argumentasjonenmot en slik foreskriving av
hvordan vurderingsarbeidet skal utføres, har barnehagelærere
og barnehagelærerutdannere funnet i forskriften til loven,
Rammeplanen for barnehagens arbeide og oppgaver.
To sitater fra kapittel 4 om vurdering er sentrale i så hen-
seende: «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal
planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage
står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutset-
ninger og behov.»
Og: «Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at
den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, sys-
tematisk og åpen måte.»
GJELDENDERETTOGUENDRETPRAKSIS?
Dersom regjeringen ønsker å endre dagens lovverk, er det
en ærlig sak. Imidlertid uttrykkes det i høringsbrevet at lov-
endringen kun er en presisering av dagens lovverk, og at den
nye hjemmelen omvurdering og dokumentasjon ikke vil føre
til endret praksis. Dette gjør det hele uklart. Etter vår vurde-
ring er presiseringen i høringsbrevet nettopp en ansats til
en drastisk endring av dagens lovverk. En endring som også
BIRGITTE FJØRTOFT (birgittefjortoft@
gmail.com), pedagogisk leder iThor Olsen
Barnehage i Oslo, og MORTENSOLHEIM
),
seniorrådgiver i Utdanningsforbundet
BARNEHAGELOVEN
16 | første steg nr 1|2015