tet? Kan det være at det ikke er tilstrek-
kelig kunnskap i regjeringen om barns
rettigheter ifølge Grunnloven?
Mange av de forslagene til endringer
sombarnehagelovutvalget (NOU:1 2012)
la fram, er helt i trådmed de nye grunn-
lovsbestemmelsene. Hvis regjeringen
virkelig ønsker å styrke kvaliteten i
barnehagens innhold på en måte som
tydelig viser at man er opptatt av å vise
respekt for barns beste, og dermed på
linje med prinsipper i Grunnloven, har
de mange relevante forslag liggende i
skuffen!
BORTFRAENHELHETLIG
FORSTÅELSEAVLÆRING
Dersom individuell dokumentasjon av
barns læring og utvikling – fra de er ett
til de er femår gamle – kommer inn som
lovkrav, innebærer det i praksis at den
norske barnehagen beveger seg i mer
skolefaglig retning, hvor kartlegging,
testing og vurdering av individuelle
ferdigheter og læring blir mer fram-
tredende. Dette er ikke i trådmed barne-
hagens samfunnsmandat.
Ved en sterkere vekt på dokumenta-
sjon av individuell utvikling/læring, vil
barnehagenbevegeseg i retningenanglo-
saksisk (engelsk og amerikansk) barne-
hagemodell, hvor barnehagetilbudene er
merorientertmot skolebaserte fag. At den
norske barnehagen beveger seg i denne
retningen, er særligbekymringsfullt tatt i
betraktningavatmellom35og40prosent
av de barna somgår i norske barnehager
ermellomett og tre år.
Når utenlandske forskere vurderer
norsk og nordisk barnehagepedagogikk,
fremhever de at noe av styrken ved vår
modell er at vi legger vekt på barns og
barndommens egenverdi, setter lek i
sentrum og tilpasser pedagogikken til
lokale forhold. Dette står i motsetning
til å vurdere enkeltindivider og institu-
sjoner oppmot standardiserte målein-
strumenter somikke fanger inn hverken
individuell variasjon eller metoder og
innhold tilpasset lokalmiljø og profe-
sjonelle vurderinger.
I en OECD-vurdering av den nor-
ske rammeplanen fra 2013, framhever
forskerne blant annet vektleggingen av
lek og det å la barn få delta/medvirke
ut fra egne forutsetninger, sompositive
prinsipper ved læringsmiljøet, og som
noe andre land kunne ha noe å lære av.
Dette er særtrekk ved norske (og nor-
diske) barnehagemiljøer som svekkes
når barnehagene blir pålagt individuelle
dokumentasjonskrav gjennom red-
skaper/systemer bestemt av eiere.
Ny norsk forskning viser
også at deltagelse i kvali-
tativt gode barnehage-
miljøer er positivt for
barns språkutvikling.
I en oppsummering av
forskning rundt barne-
hagen som språkmiljø,
fremheves det at barn lærer
språk gjennom lek og dagligdags
samhandlingmed barn og voksne.
Relevante kilder for å underbygge
dette er tilgjengelige på UDIR
under forskningsrapporter. Denne
kunnskapen synes ikke å ha
vært lagt vekt på i KDs
begrunnelser for å
innføre dokumenta-
sjonskrav i loven.
HVASLAGS
KVALITETSSIKRING?
Barnehageloven gjelder for
barn fra ett år og oppover. Hvis man
forsøker å utvikle innhold og kvalitet
slik at det kommer både individuelle
barn og gruppen til gode, må man være
uhyre forsiktig så man ikke innføer nye
lovkrav somi praksis fører til et dårligere
utviklings- og læringsmiljø for barne-
hagebarn. Da risikerer regjeringen å eta-
blere en barnehagepolitikk somhemmer
snarere enn fremmer det enkelte barns
utvikling.
Det er nødvendig å ha respekt for at
små barns utvikling på ulike områder
foregår i forskjellig tempo og med store
individuelle variasjoner. Ved å lovfeste
individuell dokumentasjon for alle
barnehagebarn, det vil si fra ettårs-
alderen av, risikerer man å begynne
å diagnostisere og sortere barn langs
dimensjoner som fortsatt er i utvikling,
på områder hvor barna er uhyre sårbare.
Hvordan samsvarer dette med å vise
respekt for barns menneskeverd og ta
hensyn til deres beste?Kan dette forsva-
res i lys av grunnlovens krav omat barn
har rett til vern omsin integritet slik de
skal ha ifølge paragraf 104 i Grunnloven?
Lovkrav og systemer som tvinger
fram kartlegging og vurdering av indi-
viduelle forskjeller, slik det foreslåtte
endringsforslaget vil føre til, under-
graver formålsparagrafens verdier om
at barnehagen skal fremme inkludering,
solidaritet og likeverd. I dette lyset kan
en si at høringsforslaget bygger på en
snever fortolkning av hva somer barne-
hagers grunnleggende oppgaver.
Sagt på en annen måte, vil forslaget
omendring av paragraf 2 i praksis kunne
føre til at barnehagelærere må arbeide
på tvers avmål og prinsipper formulert i
formålsparagraf og i rammeplan for bar-
nehager. Dette kan tyde på at endrings-
forslaget ikke er utformet med nok
kunnskap omde lover og retningslinjer
som gjelder for barnehager, og heller
ikkemed fagkunnskap omhvordan små
barns læring og utvikling foregår.
Vi vet fra forskning at kvalite-
ten ved norske barnehager vari-
erer, og at det trengs flere kvalitets-
sikrende bestemmelser i lovverket
Ill:
© ankomando
første steg nr
1
|
2015
|
13