Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  10 / 76 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 10 / 76 Next Page
Page Background

Romfartssenteret Gransherad

I Gransherad barnehage i Notodden kommune er det romfart

og verdensrommet somgjelder, og slik har det vært i vel et og

et halvt år. Prosjektgjennomføring og dokumentasjon skjer

påReggioEmilia-manérmed barna i hovedrollen.

Sammen med kommunens virksom-

hetsleder for barnehager,MargreteHaga

Lindeland, dro Første steg på besøk til

Gransherad barnehage og styrer Gry

Anundskås.

I denne barnehagen arbeider perso-

nalet og barna Reggio Emilia-inspirert,

og samtidig i trådmed prosjektet

Barns

trivsel – voksnes ansvar

. I Gransherad

barnehage er det verdensrommet som

gjelder, med leken i sentrum.

Gry Anundskås forteller: – Vårt ver-

densromprosjekt begyntemedatÅstepå

fem år sa «Vi reiser til månen». Åste og

noen barn til hadde laget et romskip av

gjenbruksmaterialer og nå var de på vei

til Jupiter og Mars. Leken ble observert

og dokumentert av to voksne som ble

inspirert til å føre dette videre. Etter en

refleksjonsrunde med det øvrige perso-

nalet, var vi i gang. Vi er fortsattmidt i et

utrolig spennende prosjekt, og ingen vet

når og hvor det ender.

LEKENERVIKTIGST

–Prosjekt ervår arbeidsmåteogvi reflek-

terte mye rundt hvordan

leken

kunne bli

magien i samme retning. For barnehageansatte er forståelsen

av barns lek derfor et kompetansespørsmål, altså sviktende

kompetanse, ofte kombinert med frykten for å virke dumme

om de deltar i leken – det blir flaut.

Dermed forstårmange voksne heller ikke hvordan og når de

skal eller bør bryte inn i leken, og når voksne griper inn på feil

grunnlag eller på feil måte, kan leken fort oppløses, mener han.

– Barnehagen er en arena der mange har fått jobb uten

kompetanse på området, og der de i sin utførelse av jobben

trekker på sin egen private tenkning heller enn på pedagogisk

kunnskap, sierMelaas. – Jeg har også snakketmed førskole-/

barnehagelærere somsier at dette lærte de ikke nok om i stu-

diet. Slike utsagn får meg jo til å lure på om utdanningen er

nok opptatt av kunnskap omhva somkan støtte barn til å leke.

Jeg mener at barnehagelærerutdanningen trolig må bli enda

mer barnehagenær, magisk og leken.

Han viser til følgerapporten for en ny barnehagelærerut-

danning (Bjerkestrand-gruppa, se Første steg nr. 2/2014), der

studenter peker på at de har kunnskaper om blant annet lek.

Det mener Melaas i stor grad kan diskuteres: - Årsaken til

dét er at «lek» er et så vanlig brukt begrep at den kan tas for

gitt, men i virkeligheten kan det være at studentene har en

overflateforståelse av lek somhindrer demi å skjønne

essensen

av hva lek er, hva lek betyr, og hvordan lek kan støttes gjennom

alle deler av en hel barnehagehverdag. Denne svakheten kan

de ta med seg inn i yrkesutøvelsen.

– I en tid hvor læringstrykk og konkrete, metodiske tilnær-

minger har fokus, blir det enda mer utfordrende å sette lek

øverst på menyen, sier Melaas. –Leken har en annen logikk,

eller kanskje vi skal si mangel på den type logikk som nasjo-

nale prøver og PISA-undersøkelser etterspør. Når skolen blir

«nedsnakket», opplever barnehagen stress i troen på sin evne

til å gjøre barn enda bedre rustet for kunnskapssamfunnet.

For eksempel ser jeg hos mine egne studenter at didaktikken

ofte knyttes til avgrensende, voksenstyrte aktiviteter. Mange

uttrykker problemermed å arbeide analytiskmed lek, dersom

den ikke overtas av voksne – og med andre ord blir noe annet

enn det somfaktisk er lek. Kanskje er det lettere ogmer konkret

Her produseres astronauthjelmer med tanke på barnehagens karneval i februar. Fagarbeider

Olaug Løndal Løkka (pedagogisk leder med dispensasjon) hjelper guttene til rette.

10

|

første steg nr

1

|

2015