Romfartssenteret Gransherad
I Gransherad barnehage i Notodden kommune er det romfart
og verdensrommet somgjelder, og slik har det vært i vel et og
et halvt år. Prosjektgjennomføring og dokumentasjon skjer
påReggioEmilia-manérmed barna i hovedrollen.
Sammen med kommunens virksom-
hetsleder for barnehager,MargreteHaga
Lindeland, dro Første steg på besøk til
Gransherad barnehage og styrer Gry
Anundskås.
I denne barnehagen arbeider perso-
nalet og barna Reggio Emilia-inspirert,
og samtidig i trådmed prosjektet
Barns
trivsel – voksnes ansvar
. I Gransherad
barnehage er det verdensrommet som
gjelder, med leken i sentrum.
Gry Anundskås forteller: – Vårt ver-
densromprosjekt begyntemedatÅstepå
fem år sa «Vi reiser til månen». Åste og
noen barn til hadde laget et romskip av
gjenbruksmaterialer og nå var de på vei
til Jupiter og Mars. Leken ble observert
og dokumentert av to voksne som ble
inspirert til å føre dette videre. Etter en
refleksjonsrunde med det øvrige perso-
nalet, var vi i gang. Vi er fortsattmidt i et
utrolig spennende prosjekt, og ingen vet
når og hvor det ender.
LEKENERVIKTIGST
–Prosjekt ervår arbeidsmåteogvi reflek-
terte mye rundt hvordan
leken
kunne bli
magien i samme retning. For barnehageansatte er forståelsen
av barns lek derfor et kompetansespørsmål, altså sviktende
kompetanse, ofte kombinert med frykten for å virke dumme
om de deltar i leken – det blir flaut.
Dermed forstårmange voksne heller ikke hvordan og når de
skal eller bør bryte inn i leken, og når voksne griper inn på feil
grunnlag eller på feil måte, kan leken fort oppløses, mener han.
– Barnehagen er en arena der mange har fått jobb uten
kompetanse på området, og der de i sin utførelse av jobben
trekker på sin egen private tenkning heller enn på pedagogisk
kunnskap, sierMelaas. – Jeg har også snakketmed førskole-/
barnehagelærere somsier at dette lærte de ikke nok om i stu-
diet. Slike utsagn får meg jo til å lure på om utdanningen er
nok opptatt av kunnskap omhva somkan støtte barn til å leke.
Jeg mener at barnehagelærerutdanningen trolig må bli enda
mer barnehagenær, magisk og leken.
Han viser til følgerapporten for en ny barnehagelærerut-
danning (Bjerkestrand-gruppa, se Første steg nr. 2/2014), der
studenter peker på at de har kunnskaper om blant annet lek.
Det mener Melaas i stor grad kan diskuteres: - Årsaken til
dét er at «lek» er et så vanlig brukt begrep at den kan tas for
gitt, men i virkeligheten kan det være at studentene har en
overflateforståelse av lek somhindrer demi å skjønne
essensen
av hva lek er, hva lek betyr, og hvordan lek kan støttes gjennom
alle deler av en hel barnehagehverdag. Denne svakheten kan
de ta med seg inn i yrkesutøvelsen.
– I en tid hvor læringstrykk og konkrete, metodiske tilnær-
minger har fokus, blir det enda mer utfordrende å sette lek
øverst på menyen, sier Melaas. –Leken har en annen logikk,
eller kanskje vi skal si mangel på den type logikk som nasjo-
nale prøver og PISA-undersøkelser etterspør. Når skolen blir
«nedsnakket», opplever barnehagen stress i troen på sin evne
til å gjøre barn enda bedre rustet for kunnskapssamfunnet.
For eksempel ser jeg hos mine egne studenter at didaktikken
ofte knyttes til avgrensende, voksenstyrte aktiviteter. Mange
uttrykker problemermed å arbeide analytiskmed lek, dersom
den ikke overtas av voksne – og med andre ord blir noe annet
enn det somfaktisk er lek. Kanskje er det lettere ogmer konkret
Her produseres astronauthjelmer med tanke på barnehagens karneval i februar. Fagarbeider
Olaug Løndal Løkka (pedagogisk leder med dispensasjon) hjelper guttene til rette.
10
|
første steg nr
1
|
2015