sitte alene på en benk og tenke, er et spørsmål de ansatte bør
reflektere mer over. Det kan hende virkningen blir en annen
enn den de voksne etterstreber, sier hun.
Lund liker å anvende begrepet «følelser på ville veier» når
barn ikke helt vet hva de skal gjøremed for eksempel frustra-
sjon og sinne somviser seg atferdsmessig somslag, biting eller
andre utagerende uttrykk: – Når barn strever, når de ikke får
være med i leken, når de ikke vet hva de skal gjøre når andre
barn holder påmed noe, da trenger de støtte og veiledning fra
kompetente ansatte somkan hjelpe demtil å forstå både egne
og andres følelser og handlinger. Noen barn trenger hjelp til
å finne ut av hvordan de kan leke sammen med andre barn.
Hun sier mobbeforskeren Dan Olweus helt siden tidlig
på 1970-tallet har påpekt at de barna som er mest sårbare
for mobbing, er de stille og forsiktige barna. Olweus uttalte
seg om skolebarn, men Lund sier at vi kan se det samme i
barnehagen: – Det dreier seg om de barna som strever med å
få til leken, de somer litt redde, litt forsiktige, somtrenger litt
ekstra støtte. Dette gjelder for øvrig ogsåmobberen, han som
er sinna og fektermed armer og bein! Ogsåmobberen trenger
hjelp til å finne ut av sine egne følelser, til å finne ut av det å
være sammen med andre mennesker.
(Lund har for øvrig skrevet heftet
«De er jo bare barn» Om
barnehagebarn og mobbing
, utgitt av PEDLEX Norsk Skole-
informasjon – se
info@lex.no. Dette heftet er myntet på både
barnehageansatte og foreldre. Red.)
TIDLIG INNSATS
Skal arbeidet mot mobbing, sommå betraktes som et seriøst
problem i både barnehage og skole, kunne krones med hell,
trengs tidlig innsats – det vil si
innsats i barnehagen. Lund og
Godtfredsen er enige om at det
å bruke størstedelen av ressur-
sene på å bekjempe mobbing
i ungdomsskolen og i videre-
gående skole, er å bruke demder
de virker minst.
– Likevel ser det ut til at både
våre politikere og folk flest lider
under en slags motvilje mot å erkjenne at mobbing skjer i
barnehagen, sier Godtfredsen. - Imidlertid har de samme
politikerne ingenmotforestillingermot å anerkjenne atmob-
bing skjer i skolen, tomåneder etter at de samme barna forlot
barnehagen for siste gang. For meg handler dette veldig mye
om samfunnets syn på de yngste barna.
– Jeg vil understreke at vårt fokus påmobbing i barnehagen
ikke handler omå stemple små barn sommobbere ellermob-
beofre. Det handler om å understreke de ansattes ansvar og
plikt til å bidra til at ethvert barn blir en betydningsfull person
i fellesskapet, poengterer hun.
–Nå ser vi gjennomundersøkelser at barnas skoleresultater
ikke er slik vi ønsker. Da blir det etter min mening en stor
utfordring å godta at det vi gjør feil i skolen, skal vi gjøre
mer
av i barnehagen! fortsetter hun. – Jeg ser det slik at når et
barn ikke har det godt med seg selv og ikke får til det sosiale
samspillet, ikke klarer å knytte til seg en venn, og ikke klarer
å vinne innpass i leken, så kommer dette barnet til å streve
med å utvikle seg og lære.
Godtfredsenmener at vi i både barnehage og skole trenger
enny diskusjon om læringsbegrepet, og omhvordan barn lærer
fra begynnelsen av: –Den som ikke tror på at barn lærer gjen-
nom lek, har ingenting i en barnehage å gjøre. Tidlig innsats
handler omå bygge en grunnmur gjennomtilgang til lek og til
venner. Det barnet somklarer å skaffe seg en eller flere venner i
barnehagen, klarer det høyst sannsynlig senere i livet også. Det
er når foreldrene ser at deres barn ikke har noen å leke med,
ikke har noen venner, at de blir bekymret.
AS/tekst og foto
Ane Tollerød Fosse
(ane@anefosse. com)er bildekunstneren og
illustratøren som har illustrert
Ingrid Lunds bok
Mattias er alene
,
om mobbing i barnehagen. Boken er
inspirert av forskningsprosjektet
Hele barnet, hele løpet. Mobbing i
barnehagen
. Bokforsiden og bilder og
illustrasjoner fra boken kan sees på
www.mattiaseralene.noog på
www. anefosse.com, samt på Facebook:
anefosseillustrations, og på Twitter:
ANeTol.
første steg nr
1
|
2015
|
7