Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  11 / 76 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 11 / 76 Next Page
Page Background

Styrer Gry Anundskås

(gry.anundskås@ notodden.kommune.no

) inspiserer en av

barnas astronauter, åpenbart en norsk en

etter «skjerfet» å dømme. Over astronauten

skimtes en del av en romrakett.

formange å vektlegge det sommange politikere ønsker seg, for

å tekkes kunnskapstørstheten.

– Det som bør kjennetegne en barnehageansatt, er å ha

innsikt i og evne til å engasjere seg i barns lek på en analytisk

riktig måte, fortsetter han. – En del av den profesjonskom-

petansen de ansatte må skaffe seg, ligger i det pedagogiske

vokabularet, i fagspråket. Man må kunne notene for å kunne

spille! Begreper er altså til hjelp for å vurdere og justere egen

praksis. Det gjelder å være leken på en pedagogisk måte, og

da trengs kunnskap.

Selv omprosjektet handler omå styrke både pedagogers og

assistenters kompetanse, slår Melaas fast at det er et mål for

hampå seminarer og kurs å styrke autoriteten hos styrerne og

de pedagogiske lederne. Han vil ha enda tydeligere pedagoger

somsetter lek først i direkte arbeidmedbarna–og i samarbeid

med foreldre, skole/skolefritidsordning, og kommuneledelse.

Han holder ellers foredrag omhvordan barnehagen kan støtte

barn til å starte, verneog videreutvikle lek rundt omi hele landet.

NASJONALKOMPETANSEHEVINGSSTRATEGI

Bakgrunnen for prosjektet er ny nasjonal kompetansehevings-

strategi for barnehagene, i regi av Kunnskapsdepartementet

ogUtdanningsdirektoratet (semer omdette på udir.no, Red.s

anm.). Direktoratet oppfordrer kommunene til å utvikle kom-

petansetiltak, lokalt tilpasset, men gjerne i samarbeid med

universiteter og høgskoler.

Haga Lindeland, i samforstandmed kommunens oppvekst-

utvalg og oppvekstsjef, valgte å ta kontaktmedMelaas, og fikk

ham som prosjektansvarlig.

I løpet av prosjektplan 2, barnehageåret 2014/2015, skal alle

pedagoger tilbys ett kurs, og alle assistenter likeså.

Melaas’ særlige interesse for lekens betydning for bar-

net har så langt resultert i tre bøker:

Improvisasjonsblikk i

barnehagen – Støtte til lekende samspill

(2012),

Blikk for lek i

barnehagen. Starte – verne – videreutvikle

(2013), og

Kampen

om leken. Ansvar ogmuligheter i barnehagen

(2014), alle utgitt

på Kommuneforlaget.

AS/tekst og foto

ennaturligdel avprosjektet omverdens-

rommet, omhvordan lekenogaktivitetene

kunne bli ett. Alt vi gjør i dette prosjektet

skal gi næring til lek. Formingsaktivite-

tene, det vi si byggingavromskip, planeter,

astronauter, romvesener, og så videre,

samt opplevelsene, samtalene og littera-

turen – alt skal jo være med på å styrke

leken, beretter Anundskås.

–Alt somskjer og alt vi gjør er kjernen

i prosjektet, ikke selve temaet. Men et

tema somverdensrommet fenger barna

så utrolig at leken og læringspotensialet

blir høyt, fortsetter hun. – Alle barna

bruker fagbøker for å finne ut av ting og

lære mer, fordi de er opptatt av temaet.

Ved å bruke bøker på dennemåten er det

noen av barna som lærer seg å lese, og

de fleste blir opptatt av bokstaver, med

den følge at skrive- og tegnelysten øker.

Anundskås framhever

magien

i pro-

sjektet. Det fører til det hunbetegner som

filosofiske samtaler barna imellom. Barna

får økt interesse for litteratur, de får økte

kunnskaper, ogdeutvikles språklig, noen

somigjengir ytterligerenæring til leken.

Barnog voksne arbeidermedå gjøre leken

rik, hvilket vil si å etablere gode leke-

rutiner somhele tiden er i utvikling.

– Det å lære om planeter som Jupi-

ter og Mars skaper spenning og næring

til lek. Magi, kreativitet og kunnskap

styrker lek, samtidig som det jo er det

jo i selve leken at læringen og magien

oppstår, framholder Anundskås.

ØKTFORELDREINTERESSE

Da prosjektet

Barns trivsel – voksnes

ansvar

ble dratt i gang i Notodden kom-

munehøsten2013, var det somskredder-

sydd for Gransherads barnehages eget

verdensromprosjekt.

– Vi hadde kurskvelder og observa-

sjon/veiledning med Terje Melaas her

i barnehagen. Hele personalet leste

bøkene hans. Nå føler vi at vi har fått et

språk for lek takket være denne proses-

sen, sier Anundskås. – Vi bruker dette

fagspråket også sammenmed foreldrene,

og vi har klart å øke foreldrenes forstå-

else og interesse for hvor viktig leken

er for deres barn. På foreldremøter

har vi vist dem, blant annet ved hjelp

av powerpoint, hvordan de voksne kan

hjelpe barna til å føre leken videre ved å

gå inn i roller og kommemed små drypp

som holder leken i gang.

Hvert år i februar arrangeres det

karneval i barnehagen. Karnevalet er

en del av prosjektet. Fra tidlig i januar

er forberedelsene i gang. Barna lager

arbeidstegninger og egne kostymer, de

velger farger og materialer og gjør selv-

sagt alt selv. De eldste barna hjelper de

yngste, det vi si de somer to år og yngre.

De eldste barna er de de beste hjelperne

og veilederne man kan tenke seg for de

yngste. På selve dagen står selvsagt lek

og magiske samlinger i fokus.

AS/tekst og foto

første steg nr

1

|

2015

|

11