Styrer Gry Anundskås
(gry.anundskås@ notodden.kommune.no) inspiserer en av
barnas astronauter, åpenbart en norsk en
etter «skjerfet» å dømme. Over astronauten
skimtes en del av en romrakett.
formange å vektlegge det sommange politikere ønsker seg, for
å tekkes kunnskapstørstheten.
– Det som bør kjennetegne en barnehageansatt, er å ha
innsikt i og evne til å engasjere seg i barns lek på en analytisk
riktig måte, fortsetter han. – En del av den profesjonskom-
petansen de ansatte må skaffe seg, ligger i det pedagogiske
vokabularet, i fagspråket. Man må kunne notene for å kunne
spille! Begreper er altså til hjelp for å vurdere og justere egen
praksis. Det gjelder å være leken på en pedagogisk måte, og
da trengs kunnskap.
Selv omprosjektet handler omå styrke både pedagogers og
assistenters kompetanse, slår Melaas fast at det er et mål for
hampå seminarer og kurs å styrke autoriteten hos styrerne og
de pedagogiske lederne. Han vil ha enda tydeligere pedagoger
somsetter lek først i direkte arbeidmedbarna–og i samarbeid
med foreldre, skole/skolefritidsordning, og kommuneledelse.
Han holder ellers foredrag omhvordan barnehagen kan støtte
barn til å starte, verneog videreutvikle lek rundt omi hele landet.
NASJONALKOMPETANSEHEVINGSSTRATEGI
Bakgrunnen for prosjektet er ny nasjonal kompetansehevings-
strategi for barnehagene, i regi av Kunnskapsdepartementet
ogUtdanningsdirektoratet (semer omdette på udir.no, Red.s
anm.). Direktoratet oppfordrer kommunene til å utvikle kom-
petansetiltak, lokalt tilpasset, men gjerne i samarbeid med
universiteter og høgskoler.
Haga Lindeland, i samforstandmed kommunens oppvekst-
utvalg og oppvekstsjef, valgte å ta kontaktmedMelaas, og fikk
ham som prosjektansvarlig.
I løpet av prosjektplan 2, barnehageåret 2014/2015, skal alle
pedagoger tilbys ett kurs, og alle assistenter likeså.
Melaas’ særlige interesse for lekens betydning for bar-
net har så langt resultert i tre bøker:
Improvisasjonsblikk i
barnehagen – Støtte til lekende samspill
(2012),
Blikk for lek i
barnehagen. Starte – verne – videreutvikle
(2013), og
Kampen
om leken. Ansvar ogmuligheter i barnehagen
(2014), alle utgitt
på Kommuneforlaget.
AS/tekst og foto
ennaturligdel avprosjektet omverdens-
rommet, omhvordan lekenogaktivitetene
kunne bli ett. Alt vi gjør i dette prosjektet
skal gi næring til lek. Formingsaktivite-
tene, det vi si byggingavromskip, planeter,
astronauter, romvesener, og så videre,
samt opplevelsene, samtalene og littera-
turen – alt skal jo være med på å styrke
leken, beretter Anundskås.
–Alt somskjer og alt vi gjør er kjernen
i prosjektet, ikke selve temaet. Men et
tema somverdensrommet fenger barna
så utrolig at leken og læringspotensialet
blir høyt, fortsetter hun. – Alle barna
bruker fagbøker for å finne ut av ting og
lære mer, fordi de er opptatt av temaet.
Ved å bruke bøker på dennemåten er det
noen av barna som lærer seg å lese, og
de fleste blir opptatt av bokstaver, med
den følge at skrive- og tegnelysten øker.
Anundskås framhever
magien
i pro-
sjektet. Det fører til det hunbetegner som
filosofiske samtaler barna imellom. Barna
får økt interesse for litteratur, de får økte
kunnskaper, ogdeutvikles språklig, noen
somigjengir ytterligerenæring til leken.
Barnog voksne arbeidermedå gjøre leken
rik, hvilket vil si å etablere gode leke-
rutiner somhele tiden er i utvikling.
– Det å lære om planeter som Jupi-
ter og Mars skaper spenning og næring
til lek. Magi, kreativitet og kunnskap
styrker lek, samtidig som det jo er det
jo i selve leken at læringen og magien
oppstår, framholder Anundskås.
ØKTFORELDREINTERESSE
Da prosjektet
Barns trivsel – voksnes
ansvar
ble dratt i gang i Notodden kom-
munehøsten2013, var det somskredder-
sydd for Gransherads barnehages eget
verdensromprosjekt.
– Vi hadde kurskvelder og observa-
sjon/veiledning med Terje Melaas her
i barnehagen. Hele personalet leste
bøkene hans. Nå føler vi at vi har fått et
språk for lek takket være denne proses-
sen, sier Anundskås. – Vi bruker dette
fagspråket også sammenmed foreldrene,
og vi har klart å øke foreldrenes forstå-
else og interesse for hvor viktig leken
er for deres barn. På foreldremøter
har vi vist dem, blant annet ved hjelp
av powerpoint, hvordan de voksne kan
hjelpe barna til å føre leken videre ved å
gå inn i roller og kommemed små drypp
som holder leken i gang.
Hvert år i februar arrangeres det
karneval i barnehagen. Karnevalet er
en del av prosjektet. Fra tidlig i januar
er forberedelsene i gang. Barna lager
arbeidstegninger og egne kostymer, de
velger farger og materialer og gjør selv-
sagt alt selv. De eldste barna hjelper de
yngste, det vi si de somer to år og yngre.
De eldste barna er de de beste hjelperne
og veilederne man kan tenke seg for de
yngste. På selve dagen står selvsagt lek
og magiske samlinger i fokus.
AS/tekst og foto
første steg nr
1
|
2015
|
11