tall fra ulike kilder: – Dét er vårt hovedbudskap, og så vil pro-
senten variere alt etter hvilken undersøkelse man viser til.
– Det vi vil finne ut av, er hvilke mekanismer som trer i
kraft når mobbing skjer. Ikke minst vil vi finne fram til hva
som kan gjøres mot mobbing, slik at de ansatte i barnehagen
kan hjelpe de barna somblir utestengt fra lek og som ikke har
venner, sier Lund.
Det er ingen tvil omatBarnehagens rammeplanerkjenner at
mobbing forekommer og at det kan være et problem. Ramme-
planen sier i kapittel 2.2.
Lek
: «Personaletmå være tilgjengelig
for barn ved støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek.
Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode
erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre
barn i lek.
Barnsomikkedeltar i lek, holdesutenfor eller ødelegger
andres lek, må gis særskilt oppfølging
.» (Red.s utheving.)
Og i kapittel 2.4
Sosial kompetanse
: «Sosial kompetanse
er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som
diskriminering og
mobbing
. Barnehagen har en samfunnsopp-
gave i tidlig forebygging på dette området.» (Red.s utheving.)
Hva er så egnede tiltak?Godtfredsen og Lund vil ikke uttale
seg for sikkert omhva dennye barnehagelærerutdanningen er
ment å formidle av kunnskap omtemaet, de nøyer segmed å slå
fast at den rette typen kunnskap må til for å kunne forebygge
mobbing!
–Det handler omtiltak på ulike nivåer, blant annet gjennom
utdanningen, fastslår Lund. – Det må stilles krav til dem som
skal arbeidemed barn i en barnehage, og detmå stilles krav til
personalets holdninger og til barnehagens organisering. Det
handler omtydelig ledelse i barnehagen. Den gode barnehagen
for alle barn er den barnehagen der intet skjer tilfeldig fordi de
voksne har et bevisst forhold til oppgavene sine, leken inklu-
dert, og til barnehagehverdagens organisering.
FARLIGBAGATELLISERING
–Det somer farlig, er at jo yngre barna er, jomer ser problemet
mobbing ut til å bli bagatellisert, mener Godtfredsen. – Man
har lett for å si «det er jo bare barn» og «det er vel ikke så farlig,
det ordner seg nok».
–Det handler omvårt syn på barn, sier hun. –Vi fant ut at vi
ville gå i dybden i denne problematikken gjennomå intervjue
barna selv. Hvordan opplever barna selv det å bli utestengt,
eller det å stenge andre ute? Hjelp til disse intervjuene fikk vi
av Anne Helgeland. Det viste seg at barna hadde svært klare
forestillinger om hva mobbing er; ett barn sa for eksempel at
«det er somå erte, bare litt slemmere». Dette er viktig kunnskap
om barns måte å tenke på.
Godtfredsenmener at hvis vi vil ta barnpå alvor, slik barne-
hageansatte liker å si at de gjør, så er det påhøy tidåbrukedenne
kunnskapen i denpraktiskebarnehagehverdagen, slikdet høver
seg for profesjonelle.
Hun mener videre at det ikke holder for ansatte å henvise
til at barnehagen har ulike programmer for utvikling av sosial
kompetanse, «såmobbing skjer ikke her hos oss».Men én ting
er å ha vedtatt et programog å si at dette er noeman vektlegger,
noen helt annet er hvordan ting ser ut i praksis, sier Godt-
fredsen, som understreker at det handler først og fremst om
tydelig og varm ledelsemed fokus på trygge og gode relasjoner.
–Når vi spør barn omhva de voksne gjør når noenmobber,
så er et gjennomgangssvar at barna «må sitte på benken».
Timeout
er løsningen de voksne bruker. Hva barna lærer av å
Boken
Mattias er alene
er en bok i stort format,
designet for at barnehagelæreren skal kunne lese for
mange barn samtidig, med heldekkende illustrasjoner
på den ene siden og tekst på den andre. Dette er med
andre ord en bok for barna, ikke en fag- eller lærebok
for voksne. Ingrid Lund skrev boken fordi hun fant
at det ikke er skrevet god litteratur for barn om det
vanskelige temaet mobbing og hvordan det føles å
være utestengt (© Ingrid Lund/Ane Tollerød Fosse).
6
|
første steg nr
1
|
2015