9 / 76
stentene. Alle har deltatt på seminarer ledet av Melaas og
har fått nyte godt av hans foredrag, veiledning og rådgivning.
I det Første steg besøker Villamoen barnehage, er barne-
hagen inne i en periode derMelaas er i barnehagen daglig som
deltakende observatør. Han gjennomfører i denne planperio-
den sju observasjoner, det vil si at han besøker sju barnehager,
der han er to og en halv dag i hver. Hver observasjonsperiode
følges opp med analysemøter der personalet vurderer egen
praksis på bakgrunn av observasjonene. Alle barnehager får
tilbud om veiledning ut fra den enkelte barnehages behov.
LEKENOGBARNS PSYKISKEHELSE
– Når prosjektet er gjennomført, er planen at den styrings-
gruppen vi har opprettet og som innbefatter alle styrerne,
skal vedlikeholde og videreføre det vi har oppnådd gjennom
prosjektet, sier Haga Lindeland. – Vi har også opprettet nett-
verksgrupper somomfatter alle barnehagene. Vi ser det også
som viktig at pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er med
i disse gruppene.
– PPT her på Notodden ønsker å ha en forebyggende rolle
for å kunne hjelpe barn som trenger det på et tidligst mulig
tidspunkt, leggerWølner til. –PPTbesøker hver eneste barne-
hage i kommunen hver måned, ut fra det syn at skal barn få
støtte, må det skje i barnehagehverdagen sammen med de
andre barna.
Melaas minnes sin tid som barnehagelærerstudent ute i
praksis: – Da møtte jeg mange vanskeligstilte barn som ikke
kunne leke. Jeg bestemte meg for at jeg ville gjøre noe med.
Hittil har han skrevet tre bøker om leken i barnehagen.
–Det er viktig å være klar over atmange barn i barnehagen
ikke har så gode lekemuligheter som det vi liker å tro, sier
Melaas. –Mange barn får ikke væremed i leken, ogmange får
ikke være med på å utvikle den. Hensikten med prosjektet er
å lære de voksne å kunne støtte barn som ikke får være med,
eller som på andre måter blir marginalisert. De voksne må
utvikle det pedagogiske blikket for hva som skjer, og de må
utvikle et faglig formålstjenlig vokabular for oppgaven, slik at
hele pesonalgruppen drar leken i samme retning.
Det å kunne støtte barna i leken er en form for pedagogisk
ledelse; det gjelder å kunne lede slik at det blir mer lek av det.
De voksne skal heller ikke styre leken, men støtte den.Melaas
viser til den sovjetiske pedagogen Lev Vygotskij (1896–1934)
sommente at pedagogens oppgave hele tiden er å hjelpe barnet
til å komme videre – her er ordet «hjelpe», ikke styre eller
dirigere.
Etablering av lekerutiner er noe han framhever somet gode:
–En god lekerutine innebærer blant annet visse gjentakelser
og gjenkjennelser, noe som støtter barns egen videreutvik-
ling av leken. Barn elsker å komme tilbake i lek sammenmed
vennene sine. Derfor er lekerutiner i praksis også vennskap!
Rutinene bidrar til glede og spenning, men også til å dempe
konflikter. I den gode lekerutinen engasjerer barna seg over
lang tid og de er konsentrerte. Slik får barna erfaringmed både
lekenhet, motivasjon og felles glede. Dessuten vet vi at dette
har relativt stor betydning for språk og senere leseferdigheter.
Bruk avmatematiske begreper er også noe vi kanfinne i denne
typen lek.
Imidlertid understreker han at manipulering og plaging,
eller at utrygge barn for eksempel narrer voksne til å tro at
de har det gøy i leken, gjerne kan være en del av andre barns
lekerutiner: –Med andre ord er det grunn til å vie disse feno-
menene stor oppmerksomhet.
Melaas ser lekerutiner somviktige for barns psykiske helse:
–En slik flyt av fryd og glede er etMekka for trivsel og læring!
Det er derfor han er så opptatt av det han kaller «demagiske
miljøene», somhan stadig framhever i sine forelesninger og på
sine barnehagebesøk. I demagiskemiljøene nedtones læring,
med det resultat at det skapesmer læring!
(Se reportasjen fra
Gransherad barnehage på de neste sidene. Red.s anm.)
LEKENERKJERNEOPPGAVEN
Leken er barnehagens
kjerneoppgave
, menerMelaas: - Dersom
vi tar et dypdykk i barnehageloven og i rammeplanen, kan det
etter minmening ikke være tvil om dét. Derfor er leken selve
profesjonen, det barnehagelærerne skal kunne best. Likevel
er det slik at barns frie lek representerer en utfordring for
personalmiljøene –Brenna-utvalgets innstilling (NOU2010:8)
er et uttrykk for dette.
– Få av de voksne i barnehagen deltar i lek, enda vi harmer
ennnok dokumentasjon somforteller at den riktige formen for
voksendeltakelse støtter barnas lek. Vi kan derfor spørre om
kjerneoppgaven faktisk er truet? Er det slik at det de ansatte
burde kunne best, er det de kan dårligst? Det kan være grunn
til å mene at barnehagen er i ferd med å bli preget av et mer
tradisjonelt læringstrykk, og det uten at regelverket innehol-
der formuleringer som nedtoner leken, og uten at pedagog-
tettheten er blitt lavere, sier han.
EtterMelaas’ mening kanman ikke argumentere godt for et
fagman kan dårlig, og da «kjøper»man heller andremetoder,
somferdigsydde tester og kartlegginger. Han peker på at noen
faktisk spør om barnehagen har noen reell kjerneoppgave
lenger. Utøver barnehagelærerne en lekmannsoppgave?
– I dette prosjektet her påNotodden er det nettopp fagkom-
petansen, kjernekompetansen, vi går inn for å styre, fortsetter
han. –Det var også for å styrke fagkompetansen jeg skrev boken
Improvisasjonsblikk i barnehagen – Støtte til lekende samspill
i 2012. Jeg ville tydeliggjøre forskjellen mellom «folk flest»
og barnehagefolk; de sistnevnte har profesjonskompetanse!
Problemet med den norske barnehagen er at det har sneket
seg inn altfor mange av «folk flest»med et tradisjonelt syn på
læring og uten stor nok evne til lek.
VOKSNESKUNNSKAPSLØSHET
Mange voksne, også førskole-/barnehagelærere, har altså etter
Melaas’ mening behov for å fåmer kunnskap omhvordan barn
kan støttes til å starte, verne og videreutvikle lek. Ikke minst
har de behov for kunnskap omhvordan pedagogisk ledelse kan
bidra til hvordan et helt personalteam kan dra den lekende
første steg nr
1
|
2015
|
9