Første Steg nr. 1-2015

for å være sikret at

alle

barn får

sjansen til å oppleve kvalitativt gode

lærings- og utviklingsmiljøer. Barne-

hagelovutvalgets innstilling (NOU:1

2012) foreslo spesielt nye kvalitets-

sikrende bestemmelser for å utjevne

forskjeller mellombarnehager og sikre

alle barn et godt barnehagetilbud.

Forskningsoversikter

angående

kvalitet i norske barnehager viser også

at mange barnehager bruker lokalt til-

passede dokumentasjonsmetoder både

på individ og gruppenivå. For å styrke

kvaliteten i innholdet kan barnehager

utfordres til å videreutvikle disse, i tråd

med rammeplanen og ut fra lokale forut-

setninger og profesjonelt skjønn.

MANGLENDETILPASNING

En annen sak er at mange av de kartleg-

gingsverktøyene og dokumentasjons-

metodene somforeligger på barnehage-

feltet, er mangelfulle og dårlig tilpasset

barnehagebarn. En ekspertgruppe

(nedsatt av KD i 2011) gjennomgikk de

vanligste kartleggingsverktøyene når det

gjaldt språk. Gruppen påpeker mangler

ved de fleste verktøyene, og sier at ingen

er særlig velegnet som støtte til hjelp

med innvandrerbarn, somman antar er

de som vil ha størst nytte av språklige

kartleggingsverktøy. Det ble også pekt

på at mange av verktøyene er utviklet

og tenkt praktisert på andre premisser

enn det synet på barn som er nedfelt i

barnehagelov og rammeplan.

Vi vet at mange barnehagemiljøer

per i dag mangler tilstrekkelig peda-

gogisk kompetanse i form av utdannet

personale. Det å bli pålagt dokumenta-

sjonsmetoder på individ- og gruppenivå,

krever faglig kompetanse i gjennom-

føringen hvis det skal kunne gjøres på

etisk forsvarlige måter. I praksis betyr

dette at barnehagelæreren, eller noen

andre i personalet, må på kurs og i etter-

kant bruke tid på gjennomføring og rap-

portering. Dette betyr igjen at ressurser

tas vekk fra det daglige samspillet med

barna. I personalgrupper som allerede

har lite faglig kompetanse, vil lovpålagt

bruk at standardiserte metoder og red-

skaper bestemt av barnehageeier kunne

ta ressurser og oppmerksomhet bort fra

barnehagelærerens daglige samspill

med barna og dermed også svekke barne-

hagen som læringsmiljø.

Hvis den foreslåtte endringen av

paragraf 2 kommer inn i barnehage-

loven, betyr det også at myndigheter på

fylkes- og kommunenivå må føre tilsyn

med hvorvidt den enkelte barnehage

gjennomfører individuell dokumenta-

sjon av barns utvikling og læring. Dette

er en komplisert oppgave, og gjennom-

føringen kan bli særlig problematisk når

en fra evalueringer og rapporter vet at

den barnehagefaglige kompetansen på

ulikemyndighetsnivåer er svak. Her kan

det spørres omman har tenkt å ansette

flere byråkrater? Dessuten: Mange av

dem som i dag har ansvar for barne-

hagesektoren på fylkes- og kommune-

nivå, har skolefaglig bakgrunn. Dermed

ligger det en fare i at tilsynet, tenkningen

og dokumentasjonen blir mer tilpasset

skolens arbeidsmåter og eldre barn enn

barnehagen og barnehagebarna.

TIL EIERS BESTE

Mange av de tilgjengelige dokumenta-

sjonsredskapene samsvarer altså dårlig

med tenkningen om barns rett til med-

virkning som er klart formulert både i

paragraf 3 i barnehageloven og i paragraf

104 i Grunnloven. Den foreslåtte endrin-

gen i paragraf 2 er et skritt i feil retning.

Den vil svekke barns rett til å bli møtt

med den respekt de har krav på ifølge

Grunnloven.

Så lenge som vi har en barnehagelov

med få kvalitetssikrende bestemmelser

og somikke klart presiserer at hensynet

til barnets beste må være overordnet,

vil den foreslåtte endringen tamer vare

på barnehageeiers beste enn på barnets

beste. Det er en sørgelig prioritering fra

regjeringens side.

Vil kunne sette enkelte skranker

Advokat Bjørn Saugstad i Utdanningsforbundet mener det

nok kan hevdes at Grunnlovens paragraf 104 vil kunne sette

enkelte skranker for anvendelsen av forslag til ny paragraf

2 i barnehageloven.

Advokat Bjørn Saugstad uttaler:

«Utgangspunktet er at det å ta inn en

hjemmel om dokumentasjon i barne-

hageloven i seg selv neppe vil være i strid

medGrunnlovens paragraf 104. Allerede

i dag har en et dokumentasjonskrav i for-

skrift somigjenmå ha hjemmel i lov, som

igjen ikke kan stride mot Grunnloven.

Nå kan det likevel hevdes at Grunn-

lovens paragraf 104 vil kunne sette

enkelte skranker for hvilke hensyn som

kan oppstilles i forbindelsemed krav til

dokumentering. Utfordringene somdet

redegjøres for undermellomtittelen

Kri-

tiske kommentarer i lys av Grunnloven

i Berit Baes artikkel, vil kunne trekkes

inn i en slik sammenheng. Sånn sett vil

en henvisning til Grunnloven kunne

anskueliggjøre enkelte utfordringer en

kan se i forbindelse med det nye forsla-

get om å ta inn krav til dokumentasjon

i paragraf 2 i barnehageloven, veid opp

mot prinsippet om ‘barns beste’. Men

generelt sett vil nok neppe en lovhjem-

mel som foreslått i ny paragraf 2 være

i strid med Grunnlovens paragraf 104.

Jeg er for øvrig likevel enig i at spørs-

mål somer knyttet oppmot dokumenta-

sjon på individ- og gruppenivå uansett

burde ha vært drøftet i sammenheng

med spørsmålet om ‘barns beste’ i for-

bindelse med lovforslaget.»

BARNEHAGELOVEN

første steg nr

2015