for å være sikret at
alle
barn får
sjansen til å oppleve kvalitativt gode
lærings- og utviklingsmiljøer. Barne-
hagelovutvalgets innstilling (NOU:1
2012) foreslo spesielt nye kvalitets-
sikrende bestemmelser for å utjevne
forskjeller mellombarnehager og sikre
alle barn et godt barnehagetilbud.
Forskningsoversikter
angående
kvalitet i norske barnehager viser også
at mange barnehager bruker lokalt til-
passede dokumentasjonsmetoder både
på individ og gruppenivå. For å styrke
kvaliteten i innholdet kan barnehager
utfordres til å videreutvikle disse, i tråd
med rammeplanen og ut fra lokale forut-
setninger og profesjonelt skjønn.
MANGLENDETILPASNING
En annen sak er at mange av de kartleg-
gingsverktøyene og dokumentasjons-
metodene somforeligger på barnehage-
feltet, er mangelfulle og dårlig tilpasset
barnehagebarn. En ekspertgruppe
(nedsatt av KD i 2011) gjennomgikk de
vanligste kartleggingsverktøyene når det
gjaldt språk. Gruppen påpeker mangler
ved de fleste verktøyene, og sier at ingen
er særlig velegnet som støtte til hjelp
med innvandrerbarn, somman antar er
de som vil ha størst nytte av språklige
kartleggingsverktøy. Det ble også pekt
på at mange av verktøyene er utviklet
og tenkt praktisert på andre premisser
enn det synet på barn som er nedfelt i
barnehagelov og rammeplan.
Vi vet at mange barnehagemiljøer
per i dag mangler tilstrekkelig peda-
gogisk kompetanse i form av utdannet
personale. Det å bli pålagt dokumenta-
sjonsmetoder på individ- og gruppenivå,
krever faglig kompetanse i gjennom-
føringen hvis det skal kunne gjøres på
etisk forsvarlige måter. I praksis betyr
dette at barnehagelæreren, eller noen
andre i personalet, må på kurs og i etter-
kant bruke tid på gjennomføring og rap-
portering. Dette betyr igjen at ressurser
tas vekk fra det daglige samspillet med
barna. I personalgrupper som allerede
har lite faglig kompetanse, vil lovpålagt
bruk at standardiserte metoder og red-
skaper bestemt av barnehageeier kunne
ta ressurser og oppmerksomhet bort fra
barnehagelærerens daglige samspill
med barna og dermed også svekke barne-
hagen som læringsmiljø.
Hvis den foreslåtte endringen av
paragraf 2 kommer inn i barnehage-
loven, betyr det også at myndigheter på
fylkes- og kommunenivå må føre tilsyn
med hvorvidt den enkelte barnehage
gjennomfører individuell dokumenta-
sjon av barns utvikling og læring. Dette
er en komplisert oppgave, og gjennom-
føringen kan bli særlig problematisk når
en fra evalueringer og rapporter vet at
den barnehagefaglige kompetansen på
ulikemyndighetsnivåer er svak. Her kan
det spørres omman har tenkt å ansette
flere byråkrater? Dessuten: Mange av
dem som i dag har ansvar for barne-
hagesektoren på fylkes- og kommune-
nivå, har skolefaglig bakgrunn. Dermed
ligger det en fare i at tilsynet, tenkningen
og dokumentasjonen blir mer tilpasset
skolens arbeidsmåter og eldre barn enn
barnehagen og barnehagebarna.
TIL EIERS BESTE
Mange av de tilgjengelige dokumenta-
sjonsredskapene samsvarer altså dårlig
med tenkningen om barns rett til med-
virkning som er klart formulert både i
paragraf 3 i barnehageloven og i paragraf
104 i Grunnloven. Den foreslåtte endrin-
gen i paragraf 2 er et skritt i feil retning.
Den vil svekke barns rett til å bli møtt
med den respekt de har krav på ifølge
Grunnloven.
Så lenge som vi har en barnehagelov
med få kvalitetssikrende bestemmelser
og somikke klart presiserer at hensynet
til barnets beste må være overordnet,
vil den foreslåtte endringen tamer vare
på barnehageeiers beste enn på barnets
beste. Det er en sørgelig prioritering fra
regjeringens side.
Vil kunne sette enkelte skranker
Advokat Bjørn Saugstad i Utdanningsforbundet mener det
nok kan hevdes at Grunnlovens paragraf 104 vil kunne sette
enkelte skranker for anvendelsen av forslag til ny paragraf
2 i barnehageloven.
Advokat Bjørn Saugstad uttaler:
«Utgangspunktet er at det å ta inn en
hjemmel om dokumentasjon i barne-
hageloven i seg selv neppe vil være i strid
medGrunnlovens paragraf 104. Allerede
i dag har en et dokumentasjonskrav i for-
skrift somigjenmå ha hjemmel i lov, som
igjen ikke kan stride mot Grunnloven.
Nå kan det likevel hevdes at Grunn-
lovens paragraf 104 vil kunne sette
enkelte skranker for hvilke hensyn som
kan oppstilles i forbindelsemed krav til
dokumentering. Utfordringene somdet
redegjøres for undermellomtittelen
Kri-
tiske kommentarer i lys av Grunnloven
i Berit Baes artikkel, vil kunne trekkes
inn i en slik sammenheng. Sånn sett vil
en henvisning til Grunnloven kunne
anskueliggjøre enkelte utfordringer en
kan se i forbindelse med det nye forsla-
get om å ta inn krav til dokumentasjon
i paragraf 2 i barnehageloven, veid opp
mot prinsippet om ‘barns beste’. Men
generelt sett vil nok neppe en lovhjem-
mel som foreslått i ny paragraf 2 være
i strid med Grunnlovens paragraf 104.
Jeg er for øvrig likevel enig i at spørs-
mål somer knyttet oppmot dokumenta-
sjon på individ- og gruppenivå uansett
burde ha vært drøftet i sammenheng
med spørsmålet om ‘barns beste’ i for-
bindelse med lovforslaget.»
BARNEHAGELOVEN
14
|
første steg nr
1
|
2015