12 / 76
BERIT BAE
(baeberit@gmail.com) er professor
emerita ved Høgskolen i Oslo og Akershus
(foto: Erik M. Sundt).
BARNEHAGELOVEN
NOEN KOMMENTARER TIL HØRINGSUTKASTET OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN
– MED VEKT PÅ PARAGRAF 2 OM INNHOLDET
Barnehagepolitikk
i utakt
Det er grunn til å spørre omde endringene regjeringen
foreslår av paragraf 2 i barnehageloven, er i utakt med både
barnehagens samfunnsmandat og Grunnlovens paragraf
104 som inkluderer barns rettigheter, mener Berit Bae.
Barnehagesektoren har de siste 10–20
årene gjennomgått store endringer både
i antall plasserogutforming/organisering.
Barnehageloven har imidlertid ikke blitt
tilsvarende oppdatert for å stå bedre i
forhold til dens rolle i dagens samfunn. I
januar2012fikkKunnskapsdepartemen-
tet (KD) overlevertNOU12012
Til barnas
beste – ny lovgivning for
barnehagen (fra
barnehagelovutvalget), som var en gjen-
nomgang og drøfting av ulike sider ved
barnehagevirksomheten. Utvalget var
bredt sammensatt, og det var enighet i
utvalget om ulike kvalitetsbestemmel-
ser. NOUen inneholdt også et fullstendig
utkast til nybarnehagelovmedbegrunnel-
serogmerknader til deulikeparagrafene.
Høringsuttalelsene var positive.
I ca to år har denne innstillingen/
arbeidet ligget i KDs skuff, og mange i
feltet har ventet på regjeringens opp-
følging av de nødvendige endringene.
Det er derfor overraskende og skuf-
fende å se at da regjeringen i november/
desember 2014 la framet forslag til end-
ring av barnehageloven, så er det bare
ett av de diskuterte endringsforslagene
i lovutvalgets innstilling den har tatt
utgangspunkt i, nemlig overføring av
tilsyn til Fylkesmannen.
I tillegg legger regjeringen fram et
endringsforslag i paragrafen om barne-
hagens innhold,
paragraf 2
. Dette er et
punkt som ikke lå innenfor barnehage-
lovutvalgetsmandat, og dermed ikke ble
utredet i denomtalteNOUen. Endringer
i paragraf 2 har heller ikke vært drøftet
i Stortinget siden denne paragrafen ble
revidert i forbindelse med innarbeiding
av ny formålsparagraf i 2010. Den ble
heller ikke i diskutert i forbindelse med
Stortingets behandling av stortingsmel-
ding nr. 24 (2013–2014)
Om fremtidens
barnehage
, våren 2013. Det var den gang
partipolitisk enighet omat barnehagens
formål og innhold skulle være å bidra til
barns lek, trivsel, utviklingog læring, altså
i tråd med de grunnleggende verdiene
somer framhevet i gjeldende formåls- og
innholdsparagrafer (paragrafene 1 og 2).
Når regjeringen nå velger å forslå
en endring av paragraf 2 ved å føre inn
et lovkrav om dokumentasjon, med
rett for barnehageeier til å bestemme
dokumentasjonsredskap/-system, er
dette et forslag som ikke er grundig
drøftet hverken i stortinget eller i fagfel-
tet. Det bekymringsfulle er at forslaget
signaliserer en annen retning i barne-
hagens innhold enn det både fagfolk og
offentlighet har vært opptatt av.
KRITISKEKOMMENTARER
I LYSAVGRUNNLOVEN
Da Stortinget endret Grunnloven imai/
juni 2014, ble menneskerettighetstenk-
ningen sterkere representert, herunder
også menneskerettigheter som gjelder
barn. Her er paragraf 104 særlig relevant.
Det er verdt å merke seg at grunnlovs-
bestemmelsene har betydning for utfor-
mingen av andre lover, i den forstand at
når andre lover skal lages/endres, må det
vurderes hvordan de står i forhold til, og
ikke går på tvers av, prinsipper nedfelt i
Grunnloven. I praksis betyr dette at når
det foreslås endringer i barnehageloven,
er det det nødvendig å vurdere disse i
forhold til barns rettigheter nedfelt
paragraf 104 i Grunnloven.
I første ledd i paragraf 104 står det:
«Barn har krav på respekt for sitt men-
neskeverd. De har rett til å bli hørt i
spørsmål somgjelder demselv, og deres
mening skal tillegges vekt i overensstem-
melse med deres alder og utvikling.»
Andre ledd lyder: «Ved handlinger
og avgjørelser som berører barn, skal
barnets beste være et grunnleggende
hensyn.»
Og i tredje ledd heter det blant annet:
«Barn har rett til vern omsin personlige
integritet.»
De foreslåtte endringene i barneha-
gelovens paragraf 2 er desidert hand-
linger og avgjørelser som berører barn.
Et vesentlig spørsmål blir da: Er dette
kravet omdokumentasjon på individ- og
gruppenivå til barns beste? Eventuelt:
hvordan må slik dokumentasjon foregå
for å være til barns beste? Tar det vare på
den rett barn har til å bli hørt i saker som
gjelder dem selv? Og i forhold til tredje
ledd i paragraf 104: vil slik dokumenta-
sjon ta vare på den rett barn har til vern
om sin personlige integritet?
I det forslaget som er sendt ut på
høring i desember 2014, er slike spørs-
mål ikke drøftet. Det kan sees som en
alvorligmangel. Hvorfor er de ikke drøf-
12
|
første steg nr
1
|
2015