25 / 76
FRILEIKOGSANG
Barnehagehverdagen var stort sett en
dans på roser.
– Jeg kan bare huske at jeg gledameg
til å gå i barnehagen. Jeg hadde ei god
venninne der, vi er forresten fortsatt
venner, forteller Berger.
Det var mye frileik, men hun husker
også at hun likte veldig godt når de sang
sammen i barnehagen.
–Ganske rart egentlig, for jeg kan ikke
synge.
En gang mista hun en øredobb mens
hun var ute og akte. Det husker hun fordi
det var vondt, og fordi øredobben ble fun-
net igjen neste sommer.
Av en eller annen grunnminnes hun
også at de skulle lage adventslys: – Jeg
tror jeg husker det fordi det var så kjede-
lig. Bare gå rundt i kø, dyppe lyset, og så
en ny treg runde rundt…
Det var mange turer og utflukter i
barnehagen. Hun husker at de aktemye
omvinteren. Det er ikke så greit å huske
omskiturene varmed barnehagen, eller
om det hun husker er turer med forel-
drene. De tok Tora og storebroren Lars,
som fortsatt er aktiv skiskytter, med på
skiturer fra tidlig alder.
VM-PROSJEKTSTILLING
– Hvordan vil du beskrive deg selv som
liten?
– Jeg var stille og beskjeden, men
hjemme i trygge omgivelser kunne jeg
også være ganske temperamentsfull. Og
jeg var og er ganske sta, sier Berger, som
sier at det kan gå en stund før hun sier fra
hvis hun reagerer på noe. Men hun kan
også være klar i sin tale når hun blir terga
nok. BrorenLars vet hvordan
det
gjøres.
Tiden som har gått siden hun sluttet
somaktiv, har vært et lenge etterlengtet
pustehull. Hun har fått gjort mye av det
hun har savna i årene som aktiv.
Neste år er det verdensmesterskap
i skiskyting i Oslo. I den forbindelse
er Berger ansatt i en prosjektstilling i
Skiskytterforbundet. Hun arbeidermed
rekruttering av barn og unge. Hun har
også oppgaver knyttet til juniorjentene
innenfor sporten.
Skiskyting stiller spesielle krav til
foreldrene. På grunn av våpenbruk må
de delta på alle treninger og turer helt
til ungene er fylt 16 år. Samtidig skaper
dette et veldig tett og godt sosialt miljø
familiene imellom. Berger forteller at
hennes foreldre er veldig glade i dette
miljøet.
ÅFINNENOEDUTRIVESMED
– Nå som jeg er gravid, gleder mora mi
seg og sier at det er håp om at hun kan
fortsette å være en del av dette miljøet
i lang tid framover. Men da sier jeg at
det jo ikke er sikkert at ungen min vil
bli skiskytter. Jeg synes det er riktig å
gi ungenemulighet til å bli kjentmed en
sport.Men det viktigste er jo at de driver
med noe de synes er artig. Det har jeg
alltid gjort, sier hun.
Noe supertalent i skiskyting mener
Berger bestemt at hun ikke var. Hun vis-
ste ikke at hun skulle bli skiskytter før
hun var 17–18 år og begynte på idretts-
linja på Meråker videregående skole.
– Jeg tenkte ikke på resultater heller.
Men på idrettslinja måtte jeg sette meg
egne mål, og jeg satte meg som mål å
vinne gull i OL. Det oppnådde jeg i 2010.
KUNSTENÅBLI GOD
Berger forteller at hun har arbeidet vel-
digmyemed bestemte ord og tanker for
å kunne skru på de rette knappene og
prestere best mulig. I en periode hadde
hun problemermed den venstre armen.
I tankene sendte hun armen på ferie. Det
funka.
– Skiskyting har vokst til å bli en veldig
populær publikumsidrett. Som tilskuere
opplever vi kontrasten: Utøverne skal
løpe så fort de kan i sporet, og så skal de
stå fjellstøtt og skyte blink. Hvordan får
dere det til?
– Du må være helt fokusert på øye-
blikket. Vi jobber jomed to ting under et
løp, det er riktig, men vi kan bare gjøre
en ting av gangen. Når det gjelder å holde
børsa støtt, så er det en treningssak, sier
Tora Berger somsier at nå gleder hun seg
til å kunne videreføre egne erfaringer til
nye generasjoner.
Tora Berger betegner seg selv som beskjeden
og sta – egenskaper hun har båret med seg helt
fra barnehagetida (foto: Bente Bolstad).
Tora Berger, skiskytterdronningen, slik
mange kjenner henne fra tv-overføringene
fra de store mesterskapene. Her er hun i aksjon
i et verdenscuprenn i Ruhpolding i Tyskland
13. januar 2013, et renn hun for øvrig vant
(foto: Terje Bendixby, NTB Scanpix).
første steg nr
1
|
2015
|
25