![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0046.jpg)
46
som fuldmægtig hos en av landets første højesteretsadvokater, den
senere statsm inister Em il Stang. Sam tidig befæstet jeg mig noget
i teorien ved at gi m anuduk tion . Men efter halvtredje års arbejde
som advokatfuldmægtig var jeg komm et til den overbevisning at
jeg m anglet enkelte uundværlige forutsæ tninger for at slå igjennem
som sakfører. Og jeg resignerte, — gik over til den i mine tan k e r
beskednere embedsvej. Sommeren 1879 gik jeg md som yngste
ekstrask river i det daværende Ind redepartem en t og søkte mig våren
efter over i F inansdepartem entet.
I dette departem ent kom mine sam fundsøkonom iske kund -
skaper mig naturligvis i nogen grad tilgode. Efter evne søkte jeg
nu også at tilegne mig kund skape r i F inansv idenskap . Og ved
hjelp bl. a. av et universitetsstipendium kunde jeg i 1886 87 ved
universitetet i Berlin mere indgående studere dette fag (sam t stats
ret). Det er det eneste længere u ten landsstud ium jeg h a r h a t a n
ledning til.
Som departem entsm and hadde jeg megen møje med at tilegne
mig den endnu rådende hæderværdige kancellistil (og jeg h a r senere
som overordnet gjort m it til at utrydde den). Derimot faldt arbejdet
mig forøvrig let. Og jeg avancerte hu rtig ; allerede i 1882 blev jeg
bu reauchef og i 1888 ekspeditionssekretær (svarende til dep a rte
m entschef i de danske m inisterier). Noget usædvanlig var dette
dog ingenlunde; enkelte av mine forgjængere var nådd så langt i
endnu yngre alder. Jeg arbejdet godt samm en bade med de stadig
vekslende finansm inistre og med mine underordnede. Det lyktes
mig uten vanskelighet og uden k n u r at fa indarbejdet bade en
hurtigere saksbehandling og et præcist fremmøte, — væsentlig bare
ved selv at gå i spidsen. Jeg er mig bevidst at jeg krævet meget
av de underordnede, — men m indst like meget av mig selv. Men
om denne fremgang helt blev opretholdt efter m in tid, er jo et
spørsmål.
F lere av de største saker behandlet jeg selv i første hånd ,
dels for at lette et eller andet kontors arbejde, dels for at holde
mig i øvelse. Men dette medførte rigtignok et par gange den ube
hagelige følge at jeg selv m åtte av al m in evne søke at gjendrive
hvad jeg under en tidligere regjering med like meget stræv hadde
skrevet og som n u i stor utførlighet forelå på tryk i stortingsfor
handlingerne. Uten hensyn til hvilket av disse standpunk ter der