Utdanning nr. 16 - 2015

44 / 60

44 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015
Debatt
Innsatte som sendes til soning i Nederland, er
bekymret for om de får fortsette studier de har
påbegynt i Norge, skriver
4. september.
Til det vil jeg si: Elever som har startet med
yrkesfag, kan ikke fortsette med dette uten assis-
tanse fra lærere som kan norske læreplaner. Hel-
ler ikke selvstudium er mulig for slike elever. En
videolink til rådgiver og en begrenset nett-tilgang
løser ikke dette. Skal tilbudet være slik det burde
vært, må det etableres en egen skole med norske
pedagoger. Dersom innsatte skal ha en mulighet til
et normalt liv etter soning, er utdannelse og kunn-
skap viktig. Før eller siden vil de bli våre naboer.
God tilbakeføring, med tilhørende utdannelse,
sparer samfunnet for betydelige summer, i tillegg
til at vi får det tryggere.
Og så håper jeg at de som sender innsatte til
Nederland, forstår at alle som har startet på en
videregående utdannelse, har rett til å fortsette
med det.
For to år siden var det planer om renovering av
Ullersmo. Jeg var selv med på møter med arkitek-
ter, og vi var kommet langt. Den nye regjeringen
stanset arbeidet, som også kunne gitt mange flere
fengselsplasser på Ullersmo. Hadde arbeidet gått
sin gang, kunne vi hatt langt flere fengselsplasser
om kort tid.
Arnfin Hiak
Til «Fanger er bekymret for om de må gi opp studiene når de sendes
til Nederland»
Utdanning for fanger
Meiningar
på nettet
Redaksjonen i Utdanning tek imot
langt fleire meiningsytringar enn det
er plass til i bladet. Dei fleste vert
publiserte i nettutgåva vår, utdan-
Her følgjer presenta-
sjon av nokre meiningsytringar:
Tradisjonell opplæring må vike for
en digital skole
De teknologiske forutsetningene
for å skape nyere og mer effektive
læreprosesser finnes, men histo-
riske og kulturelle barrierer samt
tradisjon bidrar dessverre ofte til
å hindre gode endringsprosesser
i skolen, skriver Robert Mjelde
Flatås, kontaktlærer [19.8.]
Pedagogisk entreprenørskap i
skolen?
Begrepet pedagogisk entreprenør-
skap skal ifølge Kunnskapsløftet ha
en sentral plass i skolens praksis.
Men i virkeligheten brukes det lite,
skriver Hilde Pedersen Håvardsen
og Tine Adolfsen, begge femteårs-
studenter, og førstelektor Svein-
Erik Andreassen, alle ved Institutt
for lærerutdanning og pedagogikk,
Universitetet i Tromsø [30.7.]
Kommunesektorens fagfolk må bli
en viktigere premissleverandør
Ansatte kan med sin fagkunnskap
heve kvaliteten på den offentlige
debatten, hevder Ivar Johansen,
bystyremedlem i Oslo og hoved-
styremedlem i KS (SV) [28.7.]
Lærerens dobbeltrolle
Læreren er i samme situasjon som
en trener, som både er ansvarlig for
trening (undervisning og veiledning)
og laguttak (vurdering), skriver
Sven Røgeberg [27.7.]
Innsenderen håper de
som sender innsatte til
Nederland, forstår at alle
som har startet på en
videregående utdannelse,
har rett til å fortsette med
det. ARKIVFOTO KARIOLIVVEDVIK
Åpent brev til alle ledere og ansatte i Utdanningsforbundet
Det er fortsatt umulig å finne noen som ivaretar
voksenopplæringen når man går inn på nettstedet
til Utdanningsforbundet. Dette gjelder på lokalt,
regionalt og nasjonalt plan. Jeg ser at faglig-
administrativt støttesystem har sin plass, og den
trenger de utvilsomt, universitet og høgskole
likeså. Men altså; kommunal voksenopplæring
alene sysselsetter mange tusen lærere og ledere
på landsbasis. På tide å foreta seg noe med saken?
Det er jo ikke slik at forholdet ikke er blitt påpekt
før. Hvem tar ansvar?
Arvid Hellum | norsklærer ved Nygård skole, Bergen
Om å se og bli sett