Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  43 / 60 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 43 / 60 Next Page
Page Background

43 |

UTDANNING

nr. 16/2. oktober 2015

Legg til rette for at ungdom

kan fullføre videregående opplæring

Sheila Vaage

Benestad

hovedtillitsvalgt for

videregående opplæring

Utdanningsforbundet

Vest-Agder

FOTO

EVENHALDORSEN

I et innspill i Utdanning 14/2015

ber NHOAgder ved regiondirektør

Siri Mathiesen og Utdannings-

rådgiver Fred Skagestad sørlands-

politikerne vedta flere læreplasser

i 2015.

Først vil jeg bekrefte

og berømme det arbeidet

NHO Agder legger ned for å rekruttere flere søkere

til yrkesfag, og for at flere bedrifter skal ta imot

lærlinger og gi dem en god opplæring i bedrift.

Dette arbeidet har bidradd til at Vest-Agder er det

fylket i Norge der flest ungdom på yrkesfag fullfø-

rer og består, se

aftenposten.no/nyheter/iriks/Her-

lykkes-de-best-med-a-fa-ned-frafallet-8131462.

html.

NHO representerer arbeidsgiverne

Mathiesen og Skagestad forklarer at når ikke alle

får læreplass ved første forsøk, skyldes det både

lavkonjunktur i en del bransjer, men også at en del

søkere ikke er klare for læreplass.

Dette er et arbeidsgiverperspektiv, og det skal vi

ha respekt for. En lærekontrakt består nemlig av to

deler; en opplæringsdel, som fylkeskommunen gir

tilskudd til, og en verdiskapningsdel, som krever

en arbeidskontrakt, og som arbeidsgiver betaler

lønn for.

Men ungdom har rett til å fullføre sitt utdan-

ningsløp uavhengig av om de får læreplass eller

ikke. Det må fylkeskommunen legge til rette for.

Fylkeskommunen kan altså ikke gjøre seg avhen-

gig av om bedrifter kan ta inn lærlinger.

Opplæringsordningen

i videregående opplæring:

Ifølge opplæringsloven omfatter fagopplæringen

normalt to års opplæring i skole og ett års opplæ-

ring i bedrift. Altså ikke to års opplæring i bedrift,

slik mange tror. Videre sier loven at når opplæring

i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrif-

ten, kan opplæringen strekke seg over to år. De

to hovedmodellene for videregående opplæring

trinn 1, 2 og 3, (vg1, vg2 og vg3) kan illustreres slik:

Modell 1:

Vg1 (opplæring) Vg2 (opplæring) Vg3 (opplæring)

Modell 2:

(to +to-modellen)

Vg1 (opplæring) Vg2 (opplæring) Vg3 (opplæring)

m/arbeidskontrakt (verdiskapning)

Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle

opplæring i bedrift til de som ønsker det, må også

bedriftsdelen av opplæringen skje i skole.

Ungdommens rett

til videregående opplæring

Det er ungdommenes rettigheter, og ikke bedrif-

tenes aktuelle kapasitet eller behov sommå være

utgangspunktet når fylkeskommunen planlegger

sitt opplæringstilbud.

Det gjelder også når elektrobransjen sier at det

«overproduseres» 20–25 lærlinger per år, og de

ønsker at fylkeskommunen skal redusere antall

elektroklasser (jf. innspillet til NHO Agder). I opp-

læringsloven står det at ungdom har rett til inntak

på til ett av tre utdanningsprogram. Mange ung-

dommer søker for eksempel elektrofag, teknikk

og industriell produksjon, og bygg- og anleggs-

teknikk. Da har de rett til inntak til ett av disse,

også når det ikke står klar en læreplass på dem i

andre enden.

Fylkeskommunen bør fortsatt samarbeide med

NHO og bedrifter for at flere ungdommer skal få

læreplass, men fylkeskommunens oppgave er å

oppfylle ungdommenes rettigheter til videregå-

ende opplæring også når de ikke får læreplass.

Dette er et av fylkeskommunens samfunnsopp-

drag. Oppgaven til fylkespolitikerne blir å bevilge

tilstrekkelig ressurser og skape gode rammer slik

at det blir mulig å legge til rette for god fagopplæ-

ring både i skole og i bedrift.

«Fylkeskommunen kan

altså ikke gjøre seg avhengig

av om bedrifter kan ta inn

lærlinger.»

Sørlands-politikere:

Paragraf 3-3.

Opplæringsordninga

for den vidaregåande

opplæringa

Fra opplæringsloven

(utdrag):

Paragraf 3-1.Rett til vidaregåande

opplæring for ungdom

(…) Søkjarar har rett til inntak til eitt

av tre alternative utdanningspro-

gram på vidaregåande trinn 1 som

dei har søkt på, og til to års vidaregå-

ande opplæring innanfor utdannings-

programmet. (…)

Den vidaregåande opplæringa

skal føre fram til studiekompe-

tanse, yrkeskompetanse eller

grunnkompetanse.

Opplæringa i skole skal omfatte

vidaregåande trinn 1, vidaregåande

trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart

trinn skal normalt ha lengd som eitt

skoleår.

Fagopplæringa omfattar normalt

to års opplæring i skole og eitt års

opplæring i bedrift. Når opplæring

i bedrift blir kombinert med verdi-

skaping i bedrifta, kan opplæringa

strekkje seg over to år. Departemen-

tet gir forskrift i medhald av para-

graf 3-4 første leddet om kva for

fag som skal ha læretid i bedrift, og

nærmare føresegner om opplærings-

ordninga for dei ulike faga.

Fylkeskommunen kan i det enkelte

tilfellet godkjenne lærekontrakt eller

opplæringskontrakt som inneheld

unntak frå den fastsette opplæ-

ringsordninga. Departementet kan gi

nærmare forskrifter.

Dersom fylkeskommunen ikkje kan

formidle opplæring i bedrift til dei

som ønskjer slik opplæring, må også

bedriftsdelen av opplæringa skje i

skole.

Fylkeskommunen skal gi tilbod om

opplæring som lærlingar og lærekan-

didatar ikkje kan få i lærebedrifta.