Utdanning nr. 16 - 2015

43 / 60

43 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015
Legg til rette for at ungdom
kan fullføre videregående opplæring
Sheila Vaage
Benestad
hovedtillitsvalgt for
videregående opplæring
Utdanningsforbundet
Vest-Agder
FOTO EVENHALDORSEN
I et innspill i Utdanning 14/2015
ber NHOAgder ved regiondirektør
Siri Mathiesen og Utdannings-
rådgiver Fred Skagestad sørlands-
politikerne vedta flere læreplasser
i 2015.
Først vil jeg bekrefte og berømme det arbeidet
NHO Agder legger ned for å rekruttere flere søkere
til yrkesfag, og for at flere bedrifter skal ta imot
lærlinger og gi dem en god opplæring i bedrift.
Dette arbeidet har bidradd til at Vest-Agder er det
fylket i Norge der flest ungdom på yrkesfag fullfø-
rer og består, se
lykkes-de-best-med-a-fa-ned-frafallet-8131462.
html.
NHO representerer arbeidsgiverne
Mathiesen og Skagestad forklarer at når ikke alle
får læreplass ved første forsøk, skyldes det både
lavkonjunktur i en del bransjer, men også at en del
søkere ikke er klare for læreplass.
Dette er et arbeidsgiverperspektiv, og det skal vi
ha respekt for. En lærekontrakt består nemlig av to
deler; en opplæringsdel, som fylkeskommunen gir
tilskudd til, og en verdiskapningsdel, som krever
en arbeidskontrakt, og som arbeidsgiver betaler
lønn for.
Men ungdom har rett til å fullføre sitt utdan-
ningsløp uavhengig av om de får læreplass eller
ikke. Det må fylkeskommunen legge til rette for.
Fylkeskommunen kan altså ikke gjøre seg avhen-
gig av om bedrifter kan ta inn lærlinger.
Opplæringsordningen
i videregående opplæring:
Ifølge opplæringsloven omfatter fagopplæringen
normalt to års opplæring i skole og ett års opplæ-
ring i bedrift. Altså ikke to års opplæring i bedrift,
slik mange tror. Videre sier loven at når opplæring
i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrif-
ten, kan opplæringen strekke seg over to år. De
to hovedmodellene for videregående opplæring
trinn 1, 2 og 3, (vg1, vg2 og vg3) kan illustreres slik:
Modell 1:
Vg1 (opplæring) Vg2 (opplæring) Vg3 (opplæring)
Modell 2: (to +to-modellen)
Vg1 (opplæring) Vg2 (opplæring) Vg3 (opplæring)
m/arbeidskontrakt (verdiskapning)
Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle
opplæring i bedrift til de som ønsker det, må også
bedriftsdelen av opplæringen skje i skole.
Ungdommens rett
til videregående opplæring
Det er ungdommenes rettigheter, og ikke bedrif-
tenes aktuelle kapasitet eller behov sommå være
utgangspunktet når fylkeskommunen planlegger
sitt opplæringstilbud.
Det gjelder også når elektrobransjen sier at det
«overproduseres» 20–25 lærlinger per år, og de
ønsker at fylkeskommunen skal redusere antall
elektroklasser (jf. innspillet til NHO Agder). I opp-
læringsloven står det at ungdom har rett til inntak
på til ett av tre utdanningsprogram. Mange ung-
dommer søker for eksempel elektrofag, teknikk
og industriell produksjon, og bygg- og anleggs-
teknikk. Da har de rett til inntak til ett av disse,
også når det ikke står klar en læreplass på dem i
andre enden.
Fylkeskommunen bør fortsatt samarbeide med
NHO og bedrifter for at flere ungdommer skal få
læreplass, men fylkeskommunens oppgave er å
oppfylle ungdommenes rettigheter til videregå-
ende opplæring også når de ikke får læreplass.
Dette er et av fylkeskommunens samfunnsopp-
drag. Oppgaven til fylkespolitikerne blir å bevilge
tilstrekkelig ressurser og skape gode rammer slik
at det blir mulig å legge til rette for god fagopplæ-
ring både i skole og i bedrift.
«Fylkeskommunen kan
altså ikke gjøre seg avhengig
av om bedrifter kan ta inn
lærlinger.»
Sørlands-politikere:
Paragraf 3-3.
Opplæringsordninga
for den vidaregåande
opplæringa
Fra opplæringsloven
(utdrag):
Paragraf 3-1.Rett til vidaregåande
opplæring for ungdom
(…) Søkjarar har rett til inntak til eitt
av tre alternative utdanningspro-
gram på vidaregåande trinn 1 som
dei har søkt på, og til to års vidaregå-
ande opplæring innanfor utdannings-
programmet. (…)
Den vidaregåande opplæringa
skal føre fram til studiekompe-
tanse, yrkeskompetanse eller
grunnkompetanse.
Opplæringa i skole skal omfatte
vidaregåande trinn 1, vidaregåande
trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart
trinn skal normalt ha lengd som eitt
skoleår.
Fagopplæringa omfattar normalt
to års opplæring i skole og eitt års
opplæring i bedrift. Når opplæring
i bedrift blir kombinert med verdi-
skaping i bedrifta, kan opplæringa
strekkje seg over to år. Departemen-
tet gir forskrift i medhald av para-
graf 3-4 første leddet om kva for
fag som skal ha læretid i bedrift, og
nærmare føresegner om opplærings-
ordninga for dei ulike faga.
Fylkeskommunen kan i det enkelte
tilfellet godkjenne lærekontrakt eller
opplæringskontrakt som inneheld
unntak frå den fastsette opplæ-
ringsordninga. Departementet kan gi
nærmare forskrifter.
Dersom fylkeskommunen ikkje kan
formidle opplæring i bedrift til dei
som ønskjer slik opplæring, må også
bedriftsdelen av opplæringa skje i
skole.
Fylkeskommunen skal gi tilbod om
opplæring som lærlingar og lærekan-
didatar ikkje kan få i lærebedrifta.