Utdanning nr. 16 - 2015

48 / 60

48 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015
Kronikk
Hva vi setter på spill
Hvorfor skriftkulturen er under
press, og hva vi kanmiste.
ILLUSTRASJON ToneLileng |
For 25 år siden fantes ikke WorldWide Web, for 15
år siden visste vi ennå ikke hva «sosiale medier»
var. I dag er verden utenkelig uten, og vi forsøker så
godt vi kan å henge med i svingene. I begeistringen
over alt nytt som kommer, har vi imidlertid lett for
å glemme hvordan tidligere teknologirevolusjoner
har endret verden og oss, og hvordan for eksempel
skriftkulturen, spesielt etter boktrykkerkunsten,
har formet vår sivilisasjon og oss selv.
Det meste vi setter pris på ved den moderne ver-
den, kan vi takke en gullsmedlærling fra Mainz for.
Uten Johann Gutenbergs boktrykkerpresse hadde
vi ikke hatt moderne vitenskap, teknologi eller
medisin. Heller ikke moderne demokrati, med
opplysningstidens idealer om frihet, likhet og en
verdig tilværelse for alle. Alt dette vokste fram fordi
tanker etter Gutenberg kunne uttrykkes, lagres og
spres i masseprodusert skrift. Det er fordi vi kan
lese, fordi vi har tilgang til aviser og bøker, og kan
gi uttrykk for våre meninger i skrift, at vi i dag har
et liv som bare fyrster hadde tidligere.
I dag tar vi imidlertid disse godene for gitt. Vi
tenker ikke over at de faktisk ikke er gitt én gang
for alle, og at det er mulig å sette alt dette på spill.
I begeistringen over den nye informasjonstek-
nologien, står vi faktisk i fare for å gjøre nettopp
dette. De som er mest ivrige etter å risikere dette,
er de som burde være de viktigste forsvarerne av
skriftkulturen: skolen og politikerne. De gjør det
ikke av ond vilje, men fordi de ikke skjønner hvor-
dan skriftkulturen fungerer, spesielt ikke hvordan
samspillet mellommenneskehjerner og teknologi
virker.
Derfor har vi den absurde situasjonen at mens
de som har skapt den digitale teknologien, i Silicon
Valley, advarer mot dens effekter og sender sine
barn på Steinerskoler der datamaskiner er bann-
lyst, vil norske skoler og barnehager dytte iPader
på barna før de har lært å snakke skikkelig. De tror
de dermed forbereder barna på dataalderen, men
det de i realiteten gjør, er å skape morgendagens
tapere, som ikke får utviklet nettopp de sosiale og
kognitive ferdighetene framtidas samfunn krever.
Samtidig som de setter disse barnas utvikling i
fare, setter de vår samfunnsmodell, som bygger
på skriftkulturen, på spill.
Det er nemlig ikke slik at når først skriften og
skriftmediene er der, går alt dermed av seg selv.
Skriftkulturen er en symbiose mellom menneske
og teknologi: Den er avhengig av at hver ny genera-
sjon går gjennom en flerårig prosess der de lærer
seg å bruke skriftmediet, og dette innebærer mer
enn å dekode bokstaver. For å kunne bidra til å
holde skriftkulturen i live, må de lære å bli aktive,
og ikke minst tenkende, lesere og skriveføre. De må
kunne utnytte den kognitive og kommunikative
«merverdien» som skriftmediet, spesielt i Guten-
bergs versjon, ga oss, og som gjorde en offentlig
samtale, på tvers av tid og rom, mulig. Uten at
mange nok kan bidra til denne, vil den kollektive
kunnskapen, og demokratiet, forvitre.
Dette høres kanskje dramatisk ut, men det man-
gler ikke på observatører som allerede mener de
kan se en slik utvikling. Dette gjelder en voksende
gruppe innsidere fra Silicon Valley, der til og med
Googles Eric Schmidt og Facebooks Marc Zucker-
berg har uttrykt bekymring over papirbokas fram-
tid. Det gjelder imidlertid ikke minst forskere som
ser på hva den økende bruken av data- og skjerm-
teknologi gjør med hjernen vår, spesielt våre barns.
Dette gjelder ikke først og fremst hva teknolo-
gien gjør alene. Ett enkelt spill behøver ikke være
skadelig, det samme gjelder fornuftig bruk av sosi-
ale medier. Det viktige er hva som skjer når massiv
bruk av skjerm- og nettmedier fortrenger levende
kommunikasjon og forstyrrer hjernens utviklede
læringsprogrammer. Fra vi fødes, er vi nemlig
«programmerte» for å lære levende kommunika-
sjon, og når dette begrenses av datateknologien,
hemmes denne utviklingen. Barn trenger all den
levende kontakten de kan få. De mest avanserte
duppeditter kan ikke erstatte dette.
Bjørn Vassnes
forskningsjournalist
og forfatter
FOTO MARIEVONKROGH
>
«De som har skapt den
digitale teknologien, i
Silicon Valley, advarer mot
dens effekter og sender sine
barn på Steinerskoler der
datamaskiner er bannlyst.»