19 / 72
TEKST OG FOTO:
GUNNHILD AAKERVIK
YRKE
FEBRUAR 2015 •
19
PERSPEKTIV
gjør kostholdet fetere og søtere, og
en del blir rammet av livsstilsrelaterte
sykdommer som kommer av kostholdet,
stress, fysisk aktivitet og livssituasjonen
generelt. Dette rammer også mange
etnisk norske, som framfor å ta etter det
beste av et sundt globalt kosthold, velger
mer usunne alternativer. Flere og flere
«rotnorske» nordmenn spiser riktignok
mer frukt og grønt enn for noen tiår
tilbake, men fremdeles viser det seg at
vekten øker for gjennomsnittsnordmannen
(SSB.no). Raffinert mat, ferdigmat, mer
mat tilsatt tilsetningsstoffer er en global
utfordring.
«Smeltedigelen» i vår tid gir mange
mattilbud på hvert et hjørne, i bugnende
matvarebutikker og med oppskrifter
tilgjengelig både i selve butikken i kulørte
magasiner og på nett. «Food literacy»
har blitt et begrep fordi kunnskaper om
kosthold og tilberedningsmåter har gått
tapt, og det er behov for en nyorientering
og drahjelp for å orientere seg mot og
velge gode alternativer. I tillegg er miljø
vennlig kortreist mat, naturlig mat uten
tilsetningsstoffer og et balansert kosthold
med utgangspunkt i ulike matkulturer i
fokus. Barnehager og skoler har barn og
ungdom fra mange verdenshjørner. Syke
hjemmene vil med tiden få en del beboere
med annen etnisk og nasjonal bakgrunn
enn norsk, og mange institusjoner har
begynt å tilrettelegge for dette.
Kostholdet har sin egen historie
Hva spiser vi til jul og andre høytider?
I den nordnorske matkulturen spiser
man mye torsk, i innlandet har det vært
vanlig å spise mye kjøtt og samene
spiser reinkjøtt, tradisjonelt sett. Men
mange har byttet ut ribba med kalkun, en
amerikansk skikk. I pakistanske fami
lier lages det mange velsmakende retter
med stekt løk og tomat, tilsatt krydder
som nellik, kardemomme, pepper og
koriander, med grønnsaker eller kjøtt i
sausen. Det serveres nan eller chapati
sammen med matretten. Det serveres
ofte salater med agurk, tomater og mais.
Mye av den samme maten preger indiske
beregnet til høytider og fester mer og mer
i det daglige. Endringene fører i mange
tilfeller til høyt konsum av sukker, både i
desserter og i søkte leskedrikker. Status
maten blir ikke den sunne, gode maten
fra hjemlandet, men festmaten får en mer
fremtredende plass. Usynlige endringer