torie, alle har en verdi og alle er fine på
sin måte. Tidligere likte hun for eksem-
pel ikke østfoldbunaden, men nå har
hun lyst til å lage sin egen. Fra før av
har hun en blå nordlandsbunad.
– Ting dør lett ut, og det er vårt an-
svar å videreføre arven. Bunad har en
større betydning enn at man skal se bra
ut på 17. mai. Nå brukes bunad også i
begravelser, konfirmasjon og i bryllup.
Bunad burde være det fineste man har.
– Hva vil du si er mest utfordrende
med det du holder på med som bunad-
tilvirkerlærling?
– Brodering og montering av lin-
skjorter. Jeg brukte nylig tre uker på
én linskjorte, de som er drevne bruker
bare én uke. Man må også venne seg til
en stillesittende jobb og være bevisst på
å stå og å gå. Det kan lett bli slitasjeska-
der, for det er et statisk arbeid.
– Og hva liker du best?
– Det å kunne sy hele dagen. Det
funker ikke å sitte foran en pc hele
dagen. For meg er det håndverk som
gjelder! sier Marie med overbevisning.
Marie er godt fornøyd med Hus-
fliden Moss som lærlingbedrift. Miljøet
er veldig godt, og man kommer som
man er, sier hun.
Og drømmejobben
når hun endelig står med svennebrevet
i hånda til jul eller på nyåret en gang?
– Faktisk har jeg allerede fått tilbud
om jobb her, og jeg kommer til å slå til.
Jeg kan også tenke meg å bli yrkesfag-
lærer. Det betyr i så fall tre år på deltid.
Eller kanskje så bare fortsetter jeg å
jobbe her, og gjerne med ansvar for en
lærling.
FOR DÅRLIG OPPLÆRING PÅ SKOLEN
– Å ta inn lærlinger er en viktig jobb,
sier bunadtilvirker Line Hammersborg,
som er ansvarlig for Maries opplæring.
Selv tok hun svenneprøven i fjor, etter
å ha jobbet ved Husfliden Moss i seks
år. Fra tidligere har hun svennebrev
i kjole og drakt. – Marie er vår første
lærling. Skal vi fortsette å produsere
bunader i Norge, må vi bare lære opp
nye. De gamle damene dør ut. Vi har
mye å gjøre her, så det er krevende å ha
ansvaret for en lærling, men alle ansatte
involveres i opplæringen og oppfølgin-
gen. På skolen blir det altfor generell og
dårlig opplæring etter min mening, og
det betyr igjen at hver lærlingbedrift
må bruke mer tid på hver lærling.
Det koster å skaffe seg en bunad. En herrebunad koster gjerne rundt 60 000 kroner på grunn
av alle sølvknappene og den forseggjorte vesten, mens kvinnebunader ligger på rundt 40 000.
I snitt tar det fem–seks måneder å gjøre en bunad klar. Alt flere menn ønsker seg bunad,
forteller bunadtilvirkerlærling Marie Terese Storteig fra Bodø, lærling ved Husfliden Moss.
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang
19