15 / 72
berede meg på den yrkesveien jeg har
valgt.» (5,4)
«Fordi jeg ønsker å vise meg selv at jeg
kan lykkes i utdanningen min.» (5,0)
«For gleden jeg opplever ved å opp-
dage nye ting jeg aldri har visst om
før.»(4,9)
«For å vise meg selv at jeg er i stand til
å fullføre en utdanning.»(4,9)
«Fordi det endelig vil gi meg mulig-
heten til å komme inn på arbeidsmark-
edet på et felt jeg liker.» (4,6)
«For å få bedre lønn senere.» (4,6)
«Fordi det vil hjelpe meg til å ta et bedre
valg når det gjelder yrkesvei.»(4,5)
«Fordi jeg trenger dokumentasjon på
utdanning for å få en godt betalt jobb
senere.»(4,4)
«For å få en mer prestisjefylt jobb sen-
ere.» (4,2)
«Fordi det å lykkes i utdanning får meg
til å kjenne meg viktig.» (4,0)
«For å vise meg selv at jeg er en intel-
ligent person.» (3,7)
«En gang hadde jeg gode grunner for
å ta utdanning, men nå er jeg i tvil om
jeg skal fortsette.» (1,9)
«Ærlig talt, jeg vet ikke, jeg kjenner
virkelig at jeg kaster bort tiden på ut-
danning.» (1,4)
«Jeg skjønner ikke hvorfor jeg tar ut-
danning, og ærlig talt bryr jeg meg ikke
det minste.»(1,4)
«Jeg vet ikke, jeg skjønner ikke hva jeg
gjør på skolen.» (1,3)
BÅDE INDRE OG YTRE
I rapporten
skriver Manger, Eikeland og Asbjørn-
sen at innsatte som tar utdanning skårer
høyt både på såkalte indre og på ytre og
regulerte motivasjonsfaktorer.
«De har høy indre motivasjon
for det de holder på med og høy
ytre motivasjon knyttet til det å øke
kompetansen sin med tanke på å få
seg arbeid og et annet liv», heter det
i rapporten.
Ifølge funnene har kvinner og menn
lik motivasjon for å ta utdanning i
fengsel. Og de yngste er mer opptatt av
hva slags muligheter en utdanning gir
dem etter endt soning, mens de eldste
oppgir større glede ved å ta utdanning
i seg selv.
Tidligere skole betyr også noe. De
med lavest utdanning skårer lavest på
indre motivasjon for utdanning, mens
de med høyere utdanning skårer høy-
ere på indre glede.
Når det kommer til videregående
opplæring er det absolutt flest som
oppgir såkalte ytre motivasjonsfakto-
rer, som mulighet til et bedre liv og
forbedrede yrkesutsikter, enn indre
faktorer som glede, mens det er motsatt
for de som tar kortere kurs.
HINDRER UTDANNING
Undersøkelsen
ser også på hvorfor innsatte velger bort
utdanning i fengsler.
De seks grunnene som ble oppgitt
hyppigst:
• Mangelfull tilgang på programvare
/ internett.
• At de heller ville jobbe.
• At straffen er ferdig sonet før det er
mulig å fullføre en utdanning.
• At tilbudet de selv er interessert i
ikke fins.
• At de ikke har fått nok informasjon
om utdanningstilbudet.
• At det er vanskelig å konsentrere seg
i fengslet.
37,9 prosent oppga mangelfull tilgang
på programvare / internett som den
viktigste forklaringen. Bare 12,8 pro-
sent svarte at påstanden «Jeg har store
vanskeligheter med regning eller mate-
matikk», passet best på hvorfor de ikke
valgte skole eller kurs. 23,5 prosent sa
at eksisterende tilbud ikke interesserte.
STRUKTUR
Rapporten konkluderer
med at for å holde på motivasjonen er
det er viktig at det lages strukturerte
opplegg for utdanning og arbeid som
både omfatter soningstiden og tiden
etter.
– Oppfølgingen kan best skje gjen-
nom forpliktende tverretatlig samarbeid
der kriminalomsorgen og opplæringen i
kriminalomsorgen må samarbeide med
NAV og utdanningssystemet utenfor
fengslet, skriver forskerne.
De mener også at det er viktig at
innsatte får uttelling for den uformelle
kunnskapen de har fått med seg gjen-
nom livet gjennom realkompetanse-
vurderinger. Og at innsatte som tar
utdanning brukes som rollemodeller
for andre som soner.
IKT
De tre forskerne konkluderer også
med at tilgangen på ikt og programvare
i norske fengsler må bedres.
– Resultatet fra undersøkelsen tilsier
at dette arbeidet må føres videre og in-
tensiveres, skriver Manger, Eikeland og
Asbjørnsen.
Importerer skole
OSLO
Norske fengsler er organisert etter en såkalt importmodell. Det inne-
bærer at tjenester som helse og utdanning leveres utenfra, opplyser senior-
rådgiver i Kriminalomsorgsdirektoratet, Atle Syversen til Yrke.
Det er den enkelte fylkeskommune som har ansvaret for opplæringen, mens
Fylkesmannen i Hordaland forvalter tilskuddene til fengselsundervisningen og
koordinerer samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og kriminalomsorgen,
opplyser utdanningsdirektør Anne K. Hjermann hos Fylkesmannen i Hordaland.
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang
15
TEMA
FENGSELSUNDERVISNING