10 / 72
jobb, men låser telefonene inn i egne
skap når de går inn i fengselet, eller lar
den ligge i bilen de parkerer utenfor.
– Men er det ikke naturlig at de inn-
satte ikke har tilgang på fritt internett og
egen mobil? Er ikke det en naturlig del
av straffen?
– Jo, det er selvsagt mange grunner
til det, men det er samtidig med på å
gjøre de innsatte til digitale analfabet-
er, svarer Haukedal og Sandven, som
mener det også er betenkelig.
– Ikke å beherske nettbruk somMin
id og kodebrikke og sosiale koder på
sosiale medier, er et problem for en
innsatt når han eller hun slippes ut et-
ter lang soning. Nesten alt vi gjør, som
å bruke nettbank, søke jobber, melde
adresseendring etc. gjør vi på nettet,
sier Haukedal.
VANSKELIG Å PLANLEGGE
En annen
utfordring for fengselsskolen er å plan-
legge den enkeltes utdanningsløp. Ikke
minst fordi det ikke er uvanlig at inn-
satte flyttes fra et fengsel til et annet i
løpet av soningen.
– Hva vet dere egentlig om elevene før
de blir tatt inn på skolen?
– Vi får vite lengden på straffen, men
vet i utgangspunktet ikke hva de soner
for. Men det er klart at vi får noen opp-
lysninger herfra og derfra, og sånn sett
har vi nok sånn noenlunde peiling på
hva de soner for. Men detaljkunnskap
om dommen har vi altså ikke, svarer
Yngve Sandven.
Fengselet har et skjema kalt «Spei-
let». Avdelingsleder på skolen får en
kopi av dette.
– Der framgår soningslengden. Men
soningslengde er så mangt. Det mest
vanlige er løslatelse etter at to tredeler
av straffen er ferdigsonet. Men noen
soner også hele straffen. Dessuten byt-
ter innsatte avdelinger eller flyttes til
andre fengsler uten at det nødvendigvis
har noe med soningslengden å gjøre.
Hyppige flyttinger er selvfølgelig en
utfordring for oss når vi skal planlegge
opplæringsløp. En høy «turnover»
går ut over kontinuiteten og god faglig
oppfølging, sier Sandven.
ØNSKET LØP
For fengselsundervis-
ningen er det absolutt lettest å plan-
legge dersom et mest mulig vanlig
soningsløp følges. Det vil si at fangen
først kan ta skoledelen av undervis-
ningen for eksempel i enten fag på
TIP eller restaurant- og matfag, mens
han eller hun sitter på lukket avdeling.
Og at fangen så overføres til mer åpen
soning.
– Mer åpen soning åpner for at vi
kan sluse eleven videre til Fossane,
som er en oppfølging- og rådgivnings-
avdeling for alle fengselsavdelinger i
Hordaland. Her kan fanger på frigang,
eller fanger som er løslatt, få undervis-
ning i en del av fellesfagene og i pro-
gramfagene, og eleven får også hjelp
til å søke videre skoleplass, læreplass
eller fast arbeid, sier Sandven som sier
at Fossane samarbeider med blant an-
Yngve Sandven og Rune Haukedal i et av klasserommene i Bergen fengsel. To av elevene sitter med ryggen til, de ønsker ikke å gå ut av
fengselet med merket x-fange klistret til panna.
10
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang
TEMA
FENGSELSUNDERVISNING