8 / 72
– Skolen er bra, sier en av elevene.
Han forteller at han fikk begynne
raskt på utdanning ettersom han be-
gynte å sone rett etter sommeren. Sånn
sett var han heldig. Hadde han begynt å
sone midt i skoleåret ville han ha måttet
vente på skolestart, eventuelt bare
hatt mulighet til å ha tatt noen enkelte
kurs, eller forsøkt å ha friske opp noen
tidligere fag som privatist.
ERFARNE LÆRERE
– Jeg var heldig.
Målet mitt er å ta høyere utdanning,
sier han til Yrke.
– Hva er bra med skolen?
– Vi er færre elever i hver klasse.
Det er små klasser, og da er det lettere
å lære mer. Dessuten er lærerne bra.
De har mye erfaring. Her slipper du
å møte en 22-åring som kommer rett
fra skolen, sier eleven som vi ikke får
bruke navnet på.
Bergen fengsel stiller en del beting-
elser for at Yrke får bli med lærerne
fra Åsane videregående inn i fengslet.
Blant annet får vi ikke bruke navn på
noen av de innsatte. Vi får heller ikke
ta bilder av noen av fangene forfra, og
vaktleder på fengselet må gå gjennom
bildene på kameraet for å godkjenne
at forutsetningen ikke er brutt før vi
slipper ut igjen.
Elevene i naturfaggruppa synes
fotogjennomgangen er helt grei. De
ønsker ikke å bli gjenkjent som eleven
på bildet fra Bergen fengsel med merk-
et x-fange klistret til panna.
PUSTEROM
– At vi kan ta utdanning
gjør at vi får samme muligheter som
de som er ute i samfunnet, sier en av
elevene som legger vekt på at målet
jo er å komme tilbake til det ordinære
samfunnet.
Derfor er elevene i likhet med
fengselsledelsen også interessert i å se
gjennom bildene, for å sikre seg at de
ikke kan kjennes igjen.
Utdanningen er for mange håpet
om en vei videre etter fengselet. Det
er også et pusterom som kan føles
meningsfylt, i en hverdag med soning.
Det skriver lærerne under på. De
opplever at de blir møtt som lærere,
ikke som betjenter. Det preger stem-
ningen i klasserommene, beskriver
Rune Haukedal som er leder for feng-
selsundervisningen i Bergen fengsel.
Han kom til fengselsundervisningen
med bakgrunn som yrkesfaglærer i
mediefag på ordinær skole. Han har
ikke angret på at han søkte jobb som
fengselslærer på Åsane videregående.
– Undervisningen er knyttet til noe
positivt. Det er sjelden store konflikter
mellom lærer og elev, presiserer han.
Og blir konfliktene store, så er sank-
sjonsmulighetene i et fengsel større enn
på andre videregående skoler.
– Skjer det noe veldig feil så kan
kriminalomsorgen velge å ta eleven ut
av undervisningen. Det oppleves som
å miste et gode, sier Yngve Sandven
som sier at dette er noe de aller fleste
av elevene ikke ønsker å oppleve.
LITE SKULKING
En konsekvens av at
undervisningen skjer inne i fengselet,
er også at det er langt mindre skulking
enn på vanlig skole. Dersom eleven ikke
møter opp, mister han eller hun retten
til dagpenger for den aktuelle dagen. Og
det svir når det skal kjøpes røyk, snus
eller kioskvarer som brus og sjokolade.
For å få rett til dagpenger er det
aktivitetsplikt for alle innsatte på alle
hverdager mellom klokken 8 og 15.
Skoledagen i Bergen fengsel er derfor
fra klokken 8 til 15. I 2015 var dagpenge-
satsen på 63 kroner og 50 øre per dag.
Men en del fravær er det.
– Det går med mye tid for eksempel
til møter med advokater og psykologer
og så videre, sier Sandven.
Blant de innsatte vi møter, er
ønskene forskjellige knyttet til videre
utdanningsløp. En i gruppa ønsker for
eksempel å bli anleggsmaskinfører. Da
må skolen og fengselet greie å skaffe
lærlingplass.
Akkurat det kan være utfordrende,
så lenge eleven sitter på lukket soning.
– Det er absolutt ikke mulig å
skaffe alle typer lærlingplasser inne i
fengselet. Derfor kan det bli ventetid
og pause mellom skoletid og læretid.
Det er langt fra ideelt. Vi forsøker å
planlegge utdanningen ut fra hvor
langt soningsløp den enkelte fangen
har. Men det er ikke alltid like lett, sier
Rune Haukedal.
FRIERE SONING
Han beskriver at ut-
danningsløpet i høy grad påvirkes av
den enkeltes soningsløp. Undervisning-
8
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang
TEMA
FENGSELSUNDERVISNING