![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0067.jpg)
64
man: Pissss, Pissss — punkteret. Det var maaske lidt ond
skabsfuld, men de Høvle havde nok drillet ham.
Brandkorpsets Heste er et Kapitel for sig selv. Naturligvis
vidste Hestene, hvad det betød, naar Klokkerne gik, selv om
de ikke alle var saa kloge som »Morten«, der, naar Telegra
fisten raabte Adressen ud fra Vinduet paa første Sal, og det
var til en af de offentlige Brandalarmer, straks satte i Gang
og ganske utvivlsomt kendte den rigtige Vej til Alarmen; kun
et Opløb paa Vejen kunde bringe den ud af Fatning, for saa
troede den bestemt, at det maatte være derhenne, og saa var
den næsten ikke til at faa paa andre Tanker.
Det var jo ikke søvnige Heste, Brandkorpsets, saadan som
Sporvognshestene, og der var dem imellem, der havde al mu
lig Lyst til at gøre sig ud til Bens, naar de skulde ud, men
ifølge Sagens Natur blev der gjort kort Proces med de gen
stridige; engang hændte det, at en Hest under Morgenrengø
ringen paa Hovedstationen tog sig en Udgangstur ud paa
Vestre Boulevard, saa hele Mandskabet maatte ud at fange
den; — om det er derfor, at Magistraten har opstillet »Heste-
betvingeren« lige ud for Brandstationen, skal jeg lade være
usagt, men det kunde se ud som en Tanke.
Brandstationen paa Frederikssundsvejen blev taget i Brug
den 1. Juli 1907, og Brandfuldmægtig Lunn flyttede ud paa