VISERVEI
I de fleste byene og tettstedene i Thü-
ringen i det tidligere DDR (= Deutsche
Demokratische Republik, Red.s anm.)
er tilgangen på barnehageplasser god.
90 prosent av toåringene i delstaten
går i barnehage, og 60 prosent av barna
under tre år oppholder seg der ni timer
daglig. Thüringen ligger dermed over det
østtyske gjennomsnittet på 57 prosent. I
de vesttyske delstatene har bare 27 pro-
sent av barna i denne aldersgruppen ni
avtalefestede timer daglig.
På dette punktet skiller det som var
DDR seg tydelig fra Vest-Tyskland: I
Bayern tilbringer 38 prosent av toårin-
gene med barnehageplass mindre enn
25 timer i uka i barnehagen. I Schleswig-
Holstein, rett sør for Danmark, har bare
13 prosent av barn på tre år eller yngre
avtale omni timers daglig tilsyn. Tarman
en titt på statistikken over arbeidstid, får
mannoe av forklaringen: Halvparten av
mødrene i øst arbeider fulltid, mens bare
én av fire mødre gjør det i vest.
Mens alle borgere i DDRvar forpliktet
til å delta i arbeidslivet, var det vanlig i
Forbundsrepublikken at mødrene var
hjemme med barna. Senvirkningene av
dette tankesettet serman altså ennå, selv
ommønstret er i ferdmed å forandre seg:
Når det gjelder bruk av barnehage
overhodet, uavhengig av antall timer
ukentlig, har de vesttyske delstatene nå
begynt å nærme seg de østtyske. I 2006
gikk bare 17 prosent av toåringene i Bay-
ern og 16 prosent i Schleswig-Holstein
i barnehage. Nå ligger andelen begge
steder på 43 prosent. Rheinland-Pfalz,
på grensen mot Frankrike, opplevde i
samme tidsrom en økning fra 23 pro-
sent til 64 prosent, først og fremst fordi
delstaten tok det store skrittet å fullsub-
sidiere de offentlige barnehageplassene.
Med dette svært hederlige unntaket lig-
ger de vesttyske delstatene (medmellom
283 og 439 euro i måneden for 45 timer
barnehagetid) langt høyere i pris enn
de østtyske (148–250 euro), og i Vest-
Tyskland er også andelen familier som
mottar kontantstøtte sværtmye høyere
enn i øst.
Det føderale systemet i Tyskland gir
de enkelte delstatene stort spillerom,
særlig innenfor utdanningspolitikken.
Det er noeThüringen bruker til fulle. Fra
i år garanteres alle foreldre som måtte
ha behov for det, 10 timer barnehagetid
daglig. Thüringen innførte allerede i
2010, som første tyske delstat, plass-
garanti. Foreldre her har derfor lenge
hatt bedremuligheter enn ellers i Tysk-
land til å kombinere jobb og familie. For
TobiasHeinig, men særlig for kona, som
nylig har avsluttet lærerutdanningen i
Erfurt, har de romslige åpningstidene
ved St.Bonifacius vært avgjørende for å
kombinere familie, jobb og utdanning:
– Vi er veldig fornøyd med tilbudet,
sier småbarnsfaren mens han løsner
minstemann fra barnesetet.
ALLE SKALMED
Thüringen satser ikke bare på en god
barnehagedekning, men også på kvalitet:
Allerede har 88 prosent av det pedago-
giske personalet fagutdanning, mot 72
prosent på landsbasis. Somresultat av en
politisk storsatsing har delstaten siden
2009 kunnet øke antallet barnehage-
lærere med 40 prosent, og har nesten
doblet utgiftene til barnehagesektoren.
Det har også St.Bonifacius, som er den
eneste integrative barnehagen i Söm-
merda kommune, kunnet nyte godt av.
–Vi har kun faglærte i staben vår, sier
Sabine Klemm, styrer for barnehagen,
om de ansatte som tar seg av de 146
barna det er plass til. Somstyrermottar
hun en årslønn på ca 400 000, omregnet
i norske kroner. Pedagogisk personale i
vest tjener noe bedre enn kollegene i øst,
rett og slett fordi levekostnadene i vest
er høyere enn i øst.
En barnehagelærer i Thüringen har
treårig høgskoleutdanning. Utdan-
ningens lengde varierer fra delstat til
delstat, fra to til fire år.
Om lag en tredel av plassene er
forbeholdt barn med ulike grader av
utviklingshemming og atferdsvansker:
–For disse barna har vi foruten spesial-
pedagoger egen logoped, ergoterapeut og
fysioterapeut, forklarer Klemmog viser
framto av terapirommene, utrustetmed
blant annet vannseng og et stort ballbad.
– Her inne jobber vi med å styrke
kroppsfølelsen hos de utviklingshem-
mede, men hele tiden sammen med de
funksjonsfriske barna. Grunntanken er
Brigitte Lenk begynte som barnehagelærer i 1973. Den gang var de yngste barna i barnehagen bare
seks til åtte uker gamle. Personalet gikk i hvite frakker og sørget for at alt var ryddig og rent. «En
forskjell mellom da og nå, er foreldrenes rolle. Før stilte de opp i større grad, de bakte kaker og
hjalp til med å arrangere fester. De deltok rett og slett mer, tidsklemmen var der ikke slik den er i
våre dager», sier Lenk. Hun opplyser at St. Bonifacius barnehage er inndelt i tre avdelinger; en for
barn opp til to år, en for barn fra to til fire år, og en avdeling for barn fra fire og opp til seks år.
første steg nr
2
|
2015
|
45