46 / 76
at vi gjør alt felles, betoner Klemm, og
forteller at alle gruppene er integrative.
I tillegg til kommunale investerings-
tilskudd har private midler gjennom
stiftelsen som driver St. Bonifacius
muliggjort det ikke så lille ekstra som
gjør stedet til et førstevalg blant foreldre
i Sömmerda. Et lite badebasseng, en
barnebadstu (!) og det snart fullt funk-
sjonsdyktige barnekjøkkenet, forener
virkemidler for terapimed «det gode liv»
i det små.
Barnehagen i kommunesenteret har
over 40 års fartstid, selv om eierskapet
har vekslet to ganger siden institusjo-
nen. Under DDR-tiden tilhørte den en
stor industribedrift i Sömmerda.
– Jeg er et DDR-barn, sier Klemm.
– Jeg har også min pedagogiske utdan-
nelse fraDDR, og jegmå nok si at jeg har
hatt god nytte av den.
Godt strukturerte mønsterplaner og
klart adskilte aldersgrupper bestemte
den gang en stramt organisert hverdag,
minnes Klemm, som er av den oppfat-
ning at barn og foreldrene nok har det
bedre i dag: –Nå kommer vi den enkeltes
behov langt mer i møte. Har jeg en sen-
sibel mor foran meg, må jeg ta hensyn
til det, og ikke bare lage vei i vellinga,
som den gang.
RØDTRÅD
Men en rød tråd fra da barnehagen
ble innviet i 1972 og helt frem til nå, er
Fröbel-pedagogikken. St. Bonifacius
er ikke en ren Fröbel-barnehage, men
læringsteoriene som ble unnfanget her
i Thüringen av den «moderne barne-
hagens far», Friedrich Fröbel, for 175
år siden, er en viktig del av den pedago-
giske platformen også i dag, i tillegg til
elementer fra Montessori.
Fröbel-pedagogikken har altså vært
en konstant størrelse for Brigitte Lenk,
sommed et avbrudd har arbeidet i barne-
hagen helt siden 1973. Hovedforskjellen
mellom nå og den gang er barnas alder,
og oppgavene: –Vi fikk vi barnamye tid-
ligere, mange var bare seks til åtte uker
gamle, sier hun omen tid da så godt som
alle barna begynte i barnehagen før fylte
ett år og foreldrerollen på mange måter
ble tatt over av pedagogene.
– Vi badet dem, klippet neglene,
gjorde det meste i grunnen, minnes den
svært så erfarne barnehagelæreren.
Tilvenning var et ukjent begrep den
gang, men behovet også mindre, synes
«Gitte», som barna kaller henne. Ideal-
alderen for barnehagestart er under ett
år, mener hun.
– Jo yngre de er, desto lettere tar de
det. Nå synes jeg mange barn har det
vanskeligmed tilvenningen, konstaterer
Lenk.
OMSTILLING
Også Elke Oertwig har vært med helt
fra begynnelsen: – Mye har endret seg.
Av grupper med lik aldersstruktur
har det blitt blandede aldersgrupper,
fra å være alene med få barn er vi nå
to på flere, og i tillegg integrerer vi de
funksjonshemmede.
Det betyr til en viss grad et merar-
beid, men Oertwig vil ikke gå med på
en kvalitativ sammenlikning mellom
nå og da: – Man kan ikke si at det var
bedre eller dårlige den gang, men det var
annerledes.
Årene like etter den tyske gjenfore-
ningen var derimot vanskelige.
– Jeg måtte gjennom en ganske stor
omstilling og i begynnelsen var det gan-
ske belastende, minnes Oertwig. Hun
sier at påvirkningen fra Vest-Tyskland
var ganske merkbar.
–Man ville gjøre alt annerledes, og alt
skulle bli bedre, sier hun om oppmyk-
ningen av pedagogikken på 1990-tallet,
samtidig som hun trekker litt oppgitt
på skuldrene.
–Men barn trenger nå engang struk-
tur, det går ikke på annen måte, sier
Oertwig, sometter 43 år i jobben omikke
lenge går avmed pensjon. –Larman det
prinsippet falle, ja da er man her bare
for å oppbevare noen, og der er da ikke
oppgaven vår.
Lenk nikker i bakgrunnen, på vei inn
til Konstantin og de andre smårollingene
for å forberede middagssøvnen.
Elke Oertwig har vært barnehagelærer i St. Bonifacius barnehage i Sömmerda siden oppstarten
i 1972. Den gang tilhørte barnehagen den største industribedriften i småbyen og ble drevet av
staten. Etter den tyske gjenforeningen, tok barnehagen navnet til kirken like i nærheten, og kirken
eide og drev barnehagen fram til 2008, da en privat stiftelse tok over. «Man kan ikke si at det var
bedre eller dårligere den gang», sier Oertwig om DDR-tiden. «Det var annerledes.»
46
|
første steg nr
2
|
2015