42 / 76
sin avdeling. De opplever at det er lettere
å bruke hverandres kompetanse til glede
forflereogat fokuspåpedagogiskkvalitet
i hverdagener lettereåopprettholde fordi
de er flere pedagoger på sonen.
Etter endringene og omorganise-
ringen av personalet gikk sykefraværet
ned, noe som kan ses i lys av at perso-
nalet opplever arbeidssituasjonen som
meningsfylt og utviklende. De tre under-
streker imidlertid at transformasjonen
handler om mer enn organisering og
innredning.
Det dreier seg like mye om hold-
ninger til barn og synet på barnas og
personalets rolle i barnehagen. Fra en
didaktikk basert påmye voksen formid-
ling og tilrettelegging, vektlegger de i
dag å følge barnas interesser i mange
mindre prosjekter. Derfor er pedagogisk
dokumentasjon en sentral metode i det
daglige arbeidet. Alle barna har en egen
dokumentasjonsperm som de får med
seg når de slutter.
Kompetanseutvikling med fokus på
barns lek og lærende prosesser, og kva-
litet i relasjoner og omsorg, er temaer
til kontinuerlig refleksjon. Satsing på
kompetanseutvikling har medført at de
har trukket til seg kompetente medar-
beidere og videreutdannet fast ansatte.
I staben finner vi i dag både en barne-
hagelærermed atelieristautdanning fra
Reggio Emilia-instituttet i Stockholm,
en musikkpedagog, og en styrer som
med videreutdanning i kunst, kultur og
kreativitet.
Disse har bevisst valgt Solbakken
på grunn av barnehagens pedagogiske
profil. De vet at kritiske røster finnes
når det gjelder de store barnegruppene
i fløyene, røster somstiller spørsmål om
barna får tette og stabile nok relasjoner.
Men de tre er sikre på at her blir alle barn
sett, og barna får knytte gode og trygge
bånd. Solbakken barnehage har oppnådd
å få en stabil personalgruppe, noe som
kommer barna til gode.
VILJEOGKOMPETANSE
Denne barnehagen er et eksempel på at
det går an å endre bruken av bygg fra en
typologi til annen når man vet hva man
gjør. Solbakken hadde en målbevisst
ledelse sommed tydelige inspirasjons-
kilder og sammen med personalet for
øvrigmaktet å endre sin egen situasjon.
Barnehagen har også eiere med res-
surser, og eierne støttet opp omprosjek-
tet gjennomblant annet å gi muligheter
for årlige studieturer for alle ansatte.
Barnehagen er ganske liten og oversiktlig
sett i forhold til mange nyere barnehager,
der en slik transformasjon kanskje ville
vært vanskeligere.
Vi har sett eksempler på at barne-
hager med baseorganisering ubevisst
har glidd over i soneorganisering ved at
hjemmebasene er tatt i bruk som funk-
sjonsrom, og at personalet da har slitt og
følt at bygget jobbet imot dem (Dahl og
Evenstad 2012).
Eksemplet Solbakken viser oss at et
godt barnehagemiljø både handler om
ledelse, om kompetanse imøtemed byg-
get, og om et inspirert personale som
vet hva de vil og som klarer å oversette
inspirasjonen til handling.
LITTERATUR
Buvik
, K. (2003). Utforming av barnehager- på
leting etter barneperspektiver.
Dahl
, Birger & Evenstad, Randi ( 2012). Arkitektur
og pedagogikk. I Krogstad, A., Hansen, G. K.,
Høyland K., Moser, T. (red.). Rom for barnehage.
Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske
miljø. Bergen. Fagbokforlaget 171-191.
Kunnskapsdepartementet
(2011). Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver.
Oslo
kommune (2007). Funksjons -og arealplan
for utvikling av kommunale barnehager.
Bondegården kan plukkes fram etter lyst og behov for å lokke til lek.
42
|
første steg nr
2
|
2015