Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  42 / 76 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 42 / 76 Next Page
Page Background

sin avdeling. De opplever at det er lettere

å bruke hverandres kompetanse til glede

forflereogat fokuspåpedagogiskkvalitet

i hverdagener lettereåopprettholde fordi

de er flere pedagoger på sonen.

Etter endringene og omorganise-

ringen av personalet gikk sykefraværet

ned, noe som kan ses i lys av at perso-

nalet opplever arbeidssituasjonen som

meningsfylt og utviklende. De tre under-

streker imidlertid at transformasjonen

handler om mer enn organisering og

innredning.

Det dreier seg like mye om hold-

ninger til barn og synet på barnas og

personalets rolle i barnehagen. Fra en

didaktikk basert påmye voksen formid-

ling og tilrettelegging, vektlegger de i

dag å følge barnas interesser i mange

mindre prosjekter. Derfor er pedagogisk

dokumentasjon en sentral metode i det

daglige arbeidet. Alle barna har en egen

dokumentasjonsperm som de får med

seg når de slutter.

Kompetanseutvikling med fokus på

barns lek og lærende prosesser, og kva-

litet i relasjoner og omsorg, er temaer

til kontinuerlig refleksjon. Satsing på

kompetanseutvikling har medført at de

har trukket til seg kompetente medar-

beidere og videreutdannet fast ansatte.

I staben finner vi i dag både en barne-

hagelærermed atelieristautdanning fra

Reggio Emilia-instituttet i Stockholm,

en musikkpedagog, og en styrer som

med videreutdanning i kunst, kultur og

kreativitet.

Disse har bevisst valgt Solbakken

på grunn av barnehagens pedagogiske

profil. De vet at kritiske røster finnes

når det gjelder de store barnegruppene

i fløyene, røster somstiller spørsmål om

barna får tette og stabile nok relasjoner.

Men de tre er sikre på at her blir alle barn

sett, og barna får knytte gode og trygge

bånd. Solbakken barnehage har oppnådd

å få en stabil personalgruppe, noe som

kommer barna til gode.

VILJEOGKOMPETANSE

Denne barnehagen er et eksempel på at

det går an å endre bruken av bygg fra en

typologi til annen når man vet hva man

gjør. Solbakken hadde en målbevisst

ledelse sommed tydelige inspirasjons-

kilder og sammen med personalet for

øvrigmaktet å endre sin egen situasjon.

Barnehagen har også eiere med res-

surser, og eierne støttet opp omprosjek-

tet gjennomblant annet å gi muligheter

for årlige studieturer for alle ansatte.

Barnehagen er ganske liten og oversiktlig

sett i forhold til mange nyere barnehager,

der en slik transformasjon kanskje ville

vært vanskeligere.

Vi har sett eksempler på at barne-

hager med baseorganisering ubevisst

har glidd over i soneorganisering ved at

hjemmebasene er tatt i bruk som funk-

sjonsrom, og at personalet da har slitt og

følt at bygget jobbet imot dem (Dahl og

Evenstad 2012).

Eksemplet Solbakken viser oss at et

godt barnehagemiljø både handler om

ledelse, om kompetanse imøtemed byg-

get, og om et inspirert personale som

vet hva de vil og som klarer å oversette

inspirasjonen til handling.

LITTERATUR

Buvik

, K. (2003). Utforming av barnehager- på

leting etter barneperspektiver.

Dahl

, Birger & Evenstad, Randi ( 2012). Arkitektur

og pedagogikk. I Krogstad, A., Hansen, G. K.,

Høyland K., Moser, T. (red.). Rom for barnehage.

Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske

miljø. Bergen. Fagbokforlaget 171-191.

Kunnskapsdepartementet

(2011). Rammeplan

for barnehagens innhold og oppgaver.

Oslo

kommune (2007). Funksjons -og arealplan

for utvikling av kommunale barnehager.

Bondegården kan plukkes fram etter lyst og behov for å lokke til lek.

42

|

første steg nr

2

|

2015