41 / 76
delvis fra Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver (Kunnskapsdepar-
tementet 2011), med vekt på lek, omsorg
og læring integrert i ulike fagområder.
Torg, atelier, rolleleksrom, språkrom,
sansekrok og musikkromfinnes i begge
sonene.
Utelekeplassen er også delt i to soner
– en for småbarna og en for de store. Vi
ser at
Den tredje pedagog
også har med-
virket i utforming av uteområdene, her
er variasjon, utfordring og barns mest-
ring i ulike aldre tatt hensyn til.
FRAAVDELINGERTIL SONER
I artiklene om«Dagens barnehage» har
vi presentert barnehager med forskjel-
lige typologier og drøftet betydningen av
felles begrepsbruk. Vi bruker begrepene
slik de er definert av Sintef/Storbysam-
arbeidet i rapporten
Utforming av barne-
hager -på leting etter barneperspektivet
som definerte avdelingsbarnehage og
basebarnehage (Buvik 2003).
Oslo kommunes
Funksjons- ogAreal-
program
(2007) ga et verdifullt supple-
ment, da kommunen i programmet i
tillegg definerte sonebarnehagen som
en tredje typologi. De tre typologiene
angir forskjellige romlige strukturer i
byggmed ulike rominndelinger, somgir
ulike føringer for personalets arbeid i
byggene. Kjennskap til typologiene kan
gi rettesnorer for å forstå ulike bygg og
bruken av dem, og kan åpne opp for at
flere bruksmuligheter kommer til syne.
I avdelingsbarnehagen er det meste
av lekearealet dedikert til avdelingene,
og lite lekeareal er fellesareal. I base-
barnehagen har avdelingenes areal
skrumpet inn til hjemmebaser for den
enkelte barnegruppe, og resten av leke-
arealet er disponert til ulike fellesarealer.
I sonebarnehagen er restene av av-
delingsbarnehagen borte- alle arealer er
fellesarealer, men kan likevel inndeles i
soner/områder for spesifikk bruk. Felles-
arealene i base- og sonebarnehagene
kan være f.eks torg/piazza og ulike funk-
sjonsrom. Noe av begrunnelsen for de
nye typologiene var å gi barnehagene
areal for mer variert innhold enn man
tradisjonelt hadde plass til i avdelings-
barnehagene, der gruppene mer holdt
seg for seg selv i ofte nokså ensartede
miljøer (Buvik 2003).
På bakgrunn av definisjonene over,
er vår analyse at Solbakken barnehage
forandret sin tradisjonelle avdelings-
barnehage til en sonebarnehagemed en
storebarnssone og en småbarnssone,
der alle arealer er felles for alle barna
innen sonen. Hovedgrepene somer gjort
i Solbakken er at avdelingsskillene er
opphevet og at rommene er tatt i bruk på
en ny måte. De har fått til en mer åpen
planløsning uten å rive en eneste vegg.
Innredningen er estetisk og funksjonell,
og inspirerende og dyktig gjort.
HVAEROPPNÅDD?
Når styrerBenteogRitaogAne skal opp-
summerekonsekvenseneavendringene,
såmenerdeat dehar fått enbedreogmere
meningsfylthverdagforbådestoreogsmå.
Personalet innensonensamarbeidermye
tettere i dag enn når de var isolert i hver
Pedagogisk leder i Solbakken, Rita Therese
Gudbrandsen.
Bistroen der de store barna spiser, med plass til buffet for selvbetjening.
første steg nr
2
|
2015
|
41