Første Steg nr. 2-2015

36 / 76

ET MØTE MED MARI PETTERSVOLD
om kommersielle krefters forskjellige former for press mot
barnehagen, og det er disse kreftene som ifølge Pettersvold
utgjør den egentlige trusselenmot det demokratiske prosjek-
tet. Men ikke bare disse.
–Noe somkomsomen overraskelse påmeg i arbeidetmed
avhandlingen, er skolens store betydning for barnehagens
demokrati- ogmedvirkningsprosjekt. Når barnehagelærerne
tar hensyn til at barnet skal begynne på skolen, legger det
faktisk en veldig demper på det demokratiske prosjektet i
barnehagen, sier hun.
– Jeg oppdaget gjennomintervjuenemed barnehagelærere
at de ikke forventer at barna i skolen skal få medvirke til noe
som helst! En typisk formulering fra barnehagelærerhold er
«vi bør kanskje til barnets beste ikke gi dem for gode vaner
her i barnehagen».
–Og de intervjuede barna, 41 femåringer, sier at «på skolen
bestemmer vi ingenting, det gjør læreren eller klokka». Dette
sier noe omhvordan barna forstår seg selv sombarn og aktører,
de ser klart hvilke begrensninger de underlegges som barn,
sier hun.
– Jeg spørmeg selv hva det kommer av atman i barnehagen
legger seg så flate for skolens regime? Dette er selvfølgelig et
kjempedilemma for barnehagelærerne som helst vil arbeide
mer med demokrati i barnehagen, men som må tone dette
arbeidet ned , især i det siste året før skolestart. Dette er et funn
som de som skrev Alle teller mer – En evaluering av hvordan
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført,
brukt og erfart (Østrem, mfl, HiVe-rapport 1/2009) også gjorde.
– Min spissformulering er: Jo mer barnehagen ligner på
skolen, jo mindre demokrati! Jo mer vi sorterer barn etter
alder, etter aktiviteter eller etter andre mål, jo mindre rom
blir det for alt annet. Når «gutt, tre år» forventes å «være» slik
eller slik, og da gjerne i henhold til skolerelevante kriterier, jo
mindre romblir det for denne gutten til å være noe annet enn
det forventede. Demokrati handler etter min mening blant
annet omdet somer annerledes enn det somer forventet, sier
Pettersvold, som mener skolen bør lære mer av barnehagen
enn barnehagen av skolen.
BARNEHAGEOGSTORSAMFUNN
Utdanning kan sies å være en demokratisk rettighet og utdan-
ning er utvilsomt viktig for demokratiet, men utdanning og
pedagogikk kan alene ikke redde et demokrati under press. På
det punktetmener Pettersvold det råder enighet blant fagfolk
innen utdanningsfeltet.
– Det er ikke mulig å få til mer demokrati innenfor utdan-
ningsinstitusjonene enn utenfor. Jeg tror heller ikke at det er
mulig å skape demokratiske prosesser for eller blant barna
dersomprofesjonsutøvere ikke opplever at de har den samme
muligheten.
–Flere av barnehagelærerne jeg har intervjuet eller snakket
med, framholder det paradoksale i å måtte underlegge seg
stadig flere krav fra politiske og administrativemyndigheter,
krav som i økende grad fratar dem muligheten til å utnytte
sine kompetanser og profesjonelle kunnskaper på relativt
fritt grunnlag til barnas beste, samtidig som de skal lære opp
barna til demokrati og medvirkning.
I avhandlingen opererer Pettersvold med tre vilkår som
hun mener er avgjørende for at retten til medvirkning kan
realiseres i samsvar med intensjonene.
Det første vilkåret erEt tolkningsgrunnlag for arbeidetmed
medvirkning basert påmeningsdanning i fellesskap hvor uenig-
het verdsettes, og motstand eller kritikk anerkjennes.
– Det finnes ulike tolkninger av «demokrati». En tolkning
er at «demokrati» er å stemme over saker og fatte flertallsbe-
slutninger. Dette er en begrenset tolkning som ikke tillater
motforestillinger. Jegmener «demokrati» innebærermenings-
danning og danning . Artikkel 12 handler også om retten til
å danne seg meninger, og også retten til å endre meninger.
Demokrati er med andre ord noemer enn de klassiske demo-
kratiprosessene, somå delta i valg, understreker Pettersvold.
Det andre vilkåret er Noe å være sammen om: faglighetens
og saklighetens betydning for å delta.
– Barn deltar når de synes det er bryet verdt, ellers trives
de best med å få leke, hele tiden og dagen lang. I barnehagen
har vi fått en rekke fagområder, men når vi presenterer disse
fagområdene for barna, må vi ha noe mer å by på, sier hun.
Pettersvold har fulgt et prosjektarbeidmed barn i en barne-
hage der temaet var utrydningstruede hvaler (!). Det ble stor
suksess. Vi skal ikke være redde for å fylle barnehagen med
faglige temaer, men det må gjøres på barnehagens og barnas
premisser, fastslår hun.
Det tredje vilkåret erFørskolelærernes kompetanse og rela-
tive autonomi . Pettersvold slår fast at førskole-/barnehage-
lærerne ikke kan fungere uten kompetanse og handlingsrom;
en barnehage kan ikke fungere uten individuell og samlet
kompetanse.
–Og en relativ autonomi er nødvendig fordi en barnehage-
lærer får ikke utnyttet sin og barnehagens kompetanser godt
nok dersom hun pålegges mange faglige og administrative
føringer i arbeidet.
– Imange av de barnehagene jeg har intervjuet barnehage-
lærere, arbeider de veldig langsiktig, fortsetter Pettersvold. - De
sier for eksempel at «virkningene av det vi gjør nå, ser vi om
fem eller ti år». Med det minner personalet seg selv om at de
skal arbeide kontinuerlig, samtidig som de fornyer seg. Det
handler om langsomt å bygge stein på stein for å få med seg
alle i barnehagen.
– Arbeidsro er viktig. Endringer er ikke alltid til det bedre
– som sammenslåing av flere barnehager til én enhet, for
eksempel. Sammenslåinger virker som regel forstyrrende.
36 | første steg nr 2|2015