34 / 76
«Det å eksponere seg for til dels
nådeløse blikk utenfra, forteller
jo oss også noe om i hvilken grad
vi holder mål med det vi gjør.»
ET MØTE MED
MARI PETTERSVOLD
En demokratiforkjemper
Hun vakte oppsikt med boken
Mestrer, mestrer ikke – Jakten på det normale
barnet
, somhun utga sammenmed Solveig Østrem i 2012. I boken beskriver
forfatterne blant annet samfunnsmessige tendenser somMari Pettersvold
mener truer idealer for medborgerskap og realisering av demokrati i barnehagen.
INTERVJUER
ARNE SOLLI
FOTO
ERIKM. SUNDT
Mari Pettersvold ser på demokratiet somen kjerneverdi som
vi hele tiden må kjempe for. Dette gjelder også i barnehagen,
og tittelen på hennes doktorgradsavhandling fra januar i år, var
da også
Barns demokratiske deltakelse i barnehagen: fordring
og utfordring
.
I avhandlingen tar hun utgangspunkt i blant annet FNs
barnekonvensjon, artikkel 12, somnettopp omhandler barns
rett til fritt å gi uttrykk for egne synspunkter i forhold som
berører barnet. Men hvor sterkt står i realiteten artikkel 12
i dagens Norge?
– Politisk og retorisk henviserman stadig til artikkel 12, så
slik sett kanman i alle fall ikke se bort fra artikkelen, sier Pet-
tersvold. –Hvis vi somforskere og fagfolk følger opp innholdet i
artikkelen og legger den til grunn somet premiss i diskusjonen
om barns rettigheter, kan artikkel 12 stå støtt som fjell.
– Likevel er det nok slik at «medvirkning» fremdeles kan
bety alt og ingenting, og det samme gjelder «demokrati». Det jeg
forsøker å gjøre i avhandlingenmin, er å gjøre litt ryddearbeid
og å si noe om farene ved flertydighet. Ordene vi bruker i dag-
ligtale er ofte langtmer flertydige enn det vi har en tendens til
å tro og tenke. Når jeg underveis i arbeidetmed avhandlingen
fortalte at den handlet ommedvirkning i barnehagen, reagerte
folk innen fagfeltetmed et «å ja» somombetydningen av dette
var en selvfølgelighet. Jegmener imidlertid at ord som«demo-
krati» og «medvirkning» kan ha høyst ulike betydninger for
hvert enkelt menneske.
For Pettersvold er det viktig å få framat dersomartikkel 12
skal ha enmening, såmå det være at barns rett til medvirkning
må være barns rett til å bli hørt: – «Medvirkning» må ikke
reduseres til en slags pedagogisk øvelse for barn, noe nyttig
som de skal beherske. Jeg har sett eksempler på at selv med
de beste intensjoner fra de voksnes side, er «medvirkning»
mange ganger blitt et prosjektmer for de voksne enn for barna.
Som en barnehagelærer sa: «Barna vet jo ikke at vi vil at de
skal medvirke.»
«Medvirkning» er blitt nesten somnoe programfestet ideo-
logisk, mener Pettersvold. Selv mener hun at «medvirkning»
må være noe som er et gode for barna i seg selv, de må like å
få delta.
–Vi forbinder jo «medvirkning» og det å delta somnoe vitalt,
friskt og viktig, mens det ikke å delta er noe passivt og uønsket.
I verste fall kan imidlertid de voksne overta hele prosjektet,
de styrer det hele ovenfra. Da kan det hende at barna reagerer
med å trekke seg unna, sier hun.
For å avstå kan også være en slagsmedvirkning. Pettersvold
peker på barns rett til å si nei, retten til å få være i fred.
– Barnmå ha rett til å slippe de voksnes gode intensjoner til
enhver tid. Vi har enormtro på at vi tilfører barn veldigmye, og
det gjør vi selvsagt også, men noen ganger tilfører vi kanskje
mest ved å forstyrre minst mulig og ikke hindre barnas egne
demokratiskeprosesser, sierhun, og legger til at artikkel 12erder,
ja, mendet er opp til oss voksne å avgjøre hva vil gjøremed den.
SKOLENS BETYDNING
I en presentasjon på nettsidene til Høgskolen i Lillehammer
kan vi lese: «Med denne avhandlingen ønsker Pettersvold
også å peke på samfunnsmessige tendenser som kan være
en trussel mot idealer for medborgerskap og realisering av
demokrati i barnehagen.» Boken
Mestrer, mestrer ikke – Jakten
på det normale barnet
(Pettersvold og Østrem 2012) handler
34
|
første steg nr
2
|
2015