32 / 76
blomstret gjennom deltakelse i
musikkprosjektet.
–Barn somhar vært svært beskjedne
og sky, har kommet mer med, sier hun.
Derfor er det blittmye sang ogmusikk
i flere barnehager i Bergen de siste to
årene, og de barnehageansatte har fått
læremye ompedagogisk bruk avmusikk.
Det første prosjektåret ble avsluttet i
juni 2013 med en presentasjonsdag der
barnehagene presenterte sine prosjekter
og delte erfaringer fra barnehagen i sitt
arbeidmedmusikk. Tiltaket var imidler-
tid så populært at det ble tatt opp igjen
med ti nye barnehager i barnehageåret
2013/2014, og det blir også gjennomført
for tredje gang i inneværende barneha-
geår. Nå har noen nye barnehager fått
tilbud om å være med.
Bilalovic Kulset forsker på emnet
musikk og andrespråk, med særlig vekt
på minoritetsspråklige barnehagebarn
over tre år. I sinmasteroppgave
Musikk
og andrespråk – norsktilegnelse for
små barn med et annet morsmål
(Uni-
versitetsforlaget 2015) beskriver hun
hvordan musikken kan bidra til å gjøre
språktilegnelsen både lettere, artigere
og raskere. NTNU-stipendiaten peker
på flere grunner til at musikken bidrar
til å lette norskopplæringen. En viktig
grunn er at barna får øve såmye gjennom
sang ogmusikk at de raskere begynner å
ta språket i bruk. Ifølge BilalovicKulset
skjer det noe i hjernennår vi synger, som
gjør at vi lærer oss språket raskere. Nøk-
kelen til dette er, mener hun, å holde de
limbiske
strukturene i hjernen «i godt
humør». De limbiske strukturene er et
system sombehandler minner, hukom-
melse og følelser. Det er ifølge henne
bevist gjennom studier av de limbiske
strukturene og deres virkemåte at vi
husker bedre når vi er følelsesmessig
engasjert i det vi lærer.
–Vi lærer fortere når vi har det kose-
lig og fint sammen, sier BilalovicKulset,
som forklarer at når vi synger og bruker
musikk, holder vi naturlig på oppmerk-
somheten til den vi skal lære noe, og vi
sørger samtidig for at gutten eller jenta
har det bra. Dermed skapes det en positiv
situasjon som øker læreevnen.
ANDREVIRKNINGER
AVMUSIKK
Samtidig viser Bilalovic Kulset til at vi
har et område inne i hjernen på venstre
side somkalles
Heschls gyrus
(Etter den
østerrikske legen og patologen Richard
Ladislaus Heschl, som oppdaget dette
området, Red.s anm.). Dette området
regnes for viktig når vi skal tilegne
oss intonasjonen i et fremmed språk.
BilalovicKulset forteller at forskere også
har funnet ut at hosmennesker somdri-
ver mye med musikk, er dette området
mye større enn hos dem som ikke gjør
det. Dermed harmusikkinteresserte let-
tere for å lytte seg inn i et fremmedspråk
enn andre, fordi området i hjernen som
hjelper oss til å oppfatte tonale nyanser
i det fremmede språket er større som
følge av musikktreningen.
Professor Peter Vuust ved Universitetet i Århus er hjerneforsker og aktiv musiker. Han mener
musikken gjør at en blir mer mottakelig for å lære språk, blant annet fordi flere sanser aktiveres
og en større del av hjernen tas i bruk. Her er han i aksjon på bassen (pressefoto).
32
|
første steg nr
2
|
2015