27 / 76
Målet er ti løse oversettelser og fem
samtrykk per år. Foreløpig er det ikke
tilsvarende samarbeidmed nordsamiske
forlag.
– Hver bok må ikke ha en spesiell
mening. Det er summen av tekstene
som er viktig for språket, sier Olsen
Haugen. Han legger vekt på at tekstene
må omhandle annet enn samisk kultur
for at samiske språk ikke kun skal være
til «internt» bruk. Samiske barn skal
også høre om prinsesser og dinosaurer
på egne språk.
BILLIGEMETODER
–En løs oversettelse kostermellom3000
og 4500 kroner. Prisen for et samtrykk
ligger mellom 19 000 og 23 000 kroner.
Til sammenligning er budsjettet for ei
nyskrevet samisk bok på rundt 210 000
kroner. Vi får mye tekst for pengene
med løse oversettelser og samtrykk, sier
Olsen Haugen.
Sametinget stiller seg positivt til
initiativ som gir flere samiskspråklige
barnebøker, ifølge Sametingets Henrik
Olsen: –Vi setter pris på kreativiteten og
oppfinnsomheten for å få dette til.
SIMULTANOVERSETTING
Den sørsamiske befolkningenbor spredt.
Derfor har den sørsamiske barnehagen
i Snåsa ofte temaer som omhandler
samisk kultur.
–Da er det naturlig å bruke litteratur
omdette. Vi ønsker også fortellinger som
omhandler andre tema. Det er viktig for
å utvikle barnas språkforrådmestmulig.
Men det viktigste er at det finnes nok
litteratur på sørsamisk, sier pedagogisk
leder Morten Berg i den sørsamiske
barnehagen
Suajamaanagïerte
i Snåsa,
somtar imot barn i alderen ett til femår.
Siden det er få sørsamiske tekster,
bruker barnehagen også norskspråklig
litteratur. Bøkene leses som oftest på
norsk. Barna mister interessen hvis
historien simultanoversettes.
– Man mister flyten i fortellingen
hvis bøkene har mye tekst. Bøkene for
de minste barna, bøker med relativt
lite tekst, forsøker vi å oversette til sør-
samisk under opplesingen, sier Berg.
OGSÅFORELDRENE
Agnete Johnsen, styrer ved den lule-
samiske barnehagen ved kultursente-
ret Árran i Tysfjord i Nordland, ønsker
flere bøker med ulike temaer.
Árran
Mánnájgárdde
har 23 plasser for barn
i alderen null til seks år.
– Vi har ikke så stort behov for bøker
om samisk kultur. Det er allerede i vår
hverdag. Derimot kan andre barnehager,
somkun tar opp det samiske i temadager,
ha nytte av slike bøker, sier Johnsen.
Norske bøker simultanoversettes til
lulesamisk under opplesingen.
– Hvor bra det fungerer, avhenger
naturlig nok av den enkeltes språkkom-
petanse, sier hun, og legger til at de på
egen hånd har oversatt ei bok.
Johnsen forteller at selv om lulesa-
mene utgjør en stor andel av Tysfjords
befolkning, er det få som bruker språ-
ket. Derfor ønsker foreldrene at barna
skal gå i barnehagen, for at de skal lære
lulesamisk der. Likevel ser hun at det
Gruffalo
– på sørsamisk
Gruffele
– var tidenes første samtrykksbok på sørsamisk, og Morten
Olsen Haugen ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek legger ikke skjul på at det var stor stas den
gangen. «Å oversette barnebøker til samiske språk er viktig i arbeidet for å bevare språkene»,
sier han (foto: Kjetil S. Grønnestad).
Under et besøk i den sørsamiske
barnehagen
Suaja maanagïerte
i Snåsa,
fikk Morten Olsen Haugen se
løstekstene
i bruk. Teksten til de løse oversettelsene
ligger på fylkesbibliotekets nettside for
fri nedlasting, slik som for boka
Bukkene
Bruse i badeland
av Bjørn F. Rørvik
(foto: Kjetil S. Grønnestad).
første steg nr
2
|
2015
|
27