HARGÅTTOVERTIL EL-BIL
Borketun-barna har sett film om resir-
kulering og lest ei bok omhva somskjer
med søppelet vårt. De har besøkt et
kilde-sorteringsanlegg og sett enmaskin
sommaler søppelet.
–De tok ogmosa søppelet i en piggete
maskin. Og enmaskin hadde ei stor klo,
sier Fredrik. Ungene forteller hva de har
lært om kildesortering.
– Vi vil ikke ha søppelfjell som i Blå-
fjell, sier Thea Othilie. Hun og alle de
andre har fulgt med på Barne-TV.
Østerberg Skaar forteller at miljø-
engasjementet preger leiken. Før skulle
de fylle bensin eller diesel på lekebilene i
rolleleiken, nå har ungene skifta til elbil,
og setter bilene på lading.
PLANLEGGERVÅREN
Østerberg Skaar og de andre voksne i
barnehagen forsøker å gjøremiljøpraten
lokal og relevant for ungene. Ei histo-
rie som fenget var da Østerberg Skaar
fortalte om en fisker som hadde kasta
fiskesloet på isen. Det så ikke pent ut,
men etter veldig kort tid komdet en ørn
som spiste opp sloet og rensa isen. Søp-
pel for noen kan være nyttig for andre.
I forbindelsemedGrønt flagg-sertifi-
seringen skal de nå hamiljøuke to ganger
i året. Når dette leses, er denne vårens
miljøuke kanskje alt gjennomført. Da har
barn og voksne ryddet søppel, kanskje
også ryddet langs veikantene, de har
plantet eller sådd forskjellige vekster,
og de er i gangmed å legge kompost – en
av de ansatte har kompostbinge hjemme,
og ungene er kjent med denne måten å
lage god jord på.
Hva skjedde med Rognar? Jo,
hen
er
blitt demontert og resirkulert etter alle
kunstens regler.
MILJØBESPARENDE
ELLERFORDYRT?
Resirkulering er å bruke materiale fra
avfallsom råstoff til å produsere nye
varer eller ressurser. Ved resirkulering
hindres avfallet å hope seg opp på
søp- pelfyllingereller å bli brent. Slik redu-
seres utvinning av råvarer fra naturen.
Det resirkulerte materialet er dessuten
en ressurs som kan utnyttes.
Noen hevder at resirkulering
krever mindre energi enn det å ta ut og
bearbeide alle stoffer fra grunnen av.
Andre mener at resirkulering koster
mer for samfunnet og miljøet enn å
produsere nye produkter (med unntak
av aluminium). Blant materialer som
ofte blir resirkulert, finner vi
glass,
papir,
drikkekartong,
stål, aluminium,
tekstiler,
plastog
avløpsvann. Industrien gir størst
bidrag til resirkulering. Resirkulering
av husholdningsavfall og
avløpsvannreduserer mengden av avfall lokalt.
Naturvernforbundet går i sitt prinsip-
program inn for minimering av avfalls-
mengden, og de vil ha mer gjenbruk
og resirkulering/gjenvinning (kilder:
Naturvernforbundet ogWikipedia).
Sebastian og Hannah viser fram
søppelbøttene: Blått for papir og rødt for plast.
Grønt flagg
Grønt flagg er enmiljøsertifiseringsord-
ningforbarnehager,grunnskoler,videre-
gående skoler og folkehøgskoler, og
sertifiseringsansvarlig er Foundation
for Environmental Education (FEE).
Over 900 barnehager og skoler i 17
fylker og 90 kommuner deltar i Grønt
flagg-programmet i Norge, ifølge
FEEs nettsider. Internasjonalt deltar
rundt 45 000 skoler i 58 land i Europa,
Amerika, Afrika og Oceania.
FEE International ble stiftet i 1981,
FEE Norway i 1998. FEE er en ideell,
non-profit stiftelse. I Norge samar-
beider
Kunnskapsdepartementet,
Miljøverndepartementet og Nettverk
for Miljølære i skolen med stiftelsen.
I tillegg til Grønt flagg-sertifisering,
administrerer FEE også
Blått flagg-programmet
formiljøvern langs kysten,
og Green Key-program-
met som er reiselivets
miljømerke.
Nettadressen er
www.FEE.no. Grønt
flagg-operatør i Norge er Jan Brataas,
jb@fee.no.
LEK, NATUR OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Pedagogisk leder Tini Østerberg Skaar
demonstrerer en liten figur – en liten engel?
– formet av litt plast fra et søplespann – ett lite
eksempel på resirkulering.
24
|
første steg nr
2
|
2015