20 / 76
plassen er utformet. Forskjellenmellominne og ute er kanskje
ikke så stor som vi tror. Både inne og på utelekeplassen kan
møbler og utstyr oppfattes stereotypt og som innbyr til gitte
bevegelsesløsninger. I tillegg er det regler både inne og ute
som styrer hvor og hva barna kan leke til ulike tidspunkter.
TYPE LEK I TREULIKEMILJØER
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
Gå
Si e
Løpe
Ake
Stå
Annet
I prosent
Type lek
Inne Utelekeplass Natur
Figur 3. Type lek i tre ulike miljøer
Figur 3 viser hvilke aktiviteter eller bevegelser barna utfører
inne, på utelekeplassen og i natur. Kategorien «annet» består av
bevegelser somklatre, hoppe, danse, gå på ski, balansere, kaste/
ta imot, m.m. Inne og på utelekeplassen ser vi at i underkant
av 50 prosent av barna står, går eller sitter. Dette kan forklare
hvorfor en så stor andel av barna har lav intensitet i den kropps-
lige leken i disse miljøene (se figur 2).
I naturener det færrebarnsomsitter og står,menogsåmange
barnsomgår rundt. At intensiteten i lekensamlet sett i naturen
er høyere enn inne og på utelekeplassen, kankanskje forklares
med at barna anstrenger segmer når de går opp bratte bakker,
går fortere eller vasser i snø. I naturenser vi også atmange løper.
Både i naturenogpåutelekeplassener detmangebarnsomaker.
DEYNGSTEOGDEELDSTEBARNAS
KROPPSLIGE LEK
0
10
20
30
40
50
60
70
Prosent
Fysisk miljø og aldersgrupper
Lav
Moderat
Høy
Figur 4: Intensitet i leken til de yngste og eldste barna i ulike fysiske miljø
Figur 4 viser lekens intensitet i ulikemiljø for de yngste barna
(ett til tre år) og de eldste (fire til seks år). Når vi slår sammen
moderat og høy intensitet, ser vi at intensiteten i leken er
omtrent på samme nivå inne og på utelekeplassen, men lavere
enn i natur, i hver av aldersgruppene. De eldste har gjennomgå-
ende høyere intensitet i leken inne og på utelekeplassen enn
de yngste.
I natur, derimot, finner vi et annet og noe overraskende
mønster. Her er intensiteten i leken omtrent like høy hos de
yngste og eldste. Hvorfor er det slik?
Inne og på utelekeplassen kan det ofte være trangt om
plassen og kamp om leker og utstyr. Ofte brøyter de eldste
barna seg vei og velger først hva og hvor de vil leke. I naturen
derimot, er det flere handlingsmuligheter både for de yngste
og eldste barna. I skogen er det ulikt underlag og vegetasjon
og terreng gir mulighet for mer variert lek. Det kan da være
lettere, også for de yngste, å finne handlingsmuligheter som
passer for den enkelte.
Wolf (2014) sier at
impulsen
er lekens motiverende kraft.
Impulser i lek kan blant annet oppstå ut fra inspirasjon fra
omgivelsene somfor eksempel «rommet» leken foregår i. For
mange barn på småbarnsavdelinger, er det å være i skogen nytt
og spennende. Kan det bety at naturens variasjon og fleksi-
bilitet i forhold til form og struktur trigger de yngste barnas
nysgjerrighet og utforskertrang i større grad enn de eldre?
Kanskje de yngste barna bruker kroppen og sansenemer enn
de eldste, til å prøve ut hvordan omgivelsene fungerer og hva
ting kan brukes til. For å få mer kunnskap om dette, er det
behov for mer forskning.
JENTERSOGGUTTERSKROPPSLIGELEK
I ULIKEFYSISKEMILJØ
0
10
20
30
40
50
60
70
Prosent
Fysisk miljø og kjønn
Lav
Moderat
Høy
Figur 5: Intensiteten i leken til jenter og gutter i ulike fysiske miljø
Figur 5 viser lekens intensitet i ulikemiljø i forhold til kjønn.
Vi har valgt å skille mellom jenter og gutters kroppslige lek
for å avdekke eventuelle likheter og ulikheter som kan være
av betydning for barns lek og utvikling. Våre funn viser at
LEK, NATUR OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING
20
|
første steg nr
2
|
2015