Første Steg nr. 2-2015



Det ble observert og registrert hvert 30. sekund, slik at hver

observasjonsøkt varte i 12 minutter.

Observasjon

Fysiskmiljø

(sett kryss)

— Inne

— Utelekeplass

— Naturmiljø

— Inne

— Utelekeplass

— Naturmiljø

Hva leker barnet –

type kroppslig lek?

Kontakt med andre

barn i leken?

(sett kryss)

— Nei

— Ja – andre jenter

— Ja – andre gutter

— Ja – både jenter

og gutter

— Nei

— Ja – andre jenter

— Ja – andre gutter

— Ja – både jenter

og gutter

Utstyr i leken

Aktivitetsnivået

i leken

(sett kryss)

— Lavt

— Moderat

— Høyt

— Lavt

— Moderat

— Høyt

Voksen-deltagelse

(sett kryss)

— Ingen kontakt

— Kroppslig

deltagende

— Ikke kroppslig

deltagende

— Ingen kontakt

— Kroppslig

deltagende

— Ikke kroppslig

deltagende

Barns uttrykk for

trivsel i leken

Figur 1. Observasjonsskjemaet1

Somskjemaet over viser, observerte vi hva barna lekte, hvilket

utstyr eller leketøy de brukte, intensiteten i leken, hvem de

eventuelt lektemed, i hvilken grad voksne hadde kontaktmed

barna i leken, og hvordan barna trivdes. I tillegg registrerte vi

barnets alder og kjønn. I denne artikkelen presenterer vi funn

som viser sammenhenger mellom lekens intensitet og fysisk

miljø. I manualen til observasjonsskjemaet er det å gå, sitte

og stå typiske aktivitetermed lav intensitet, mensmoderat og

høy intensitet krever større anstrengelser som for eksempel

gå i motbakke, løpe eller lignende.

Deltidsstudenter ved barnehagelærerutdanningen ved

Høgskolen i Oslo ogAkershus –HiOA2 - fikk opplæring i bruk

av observasjonsskjemaet og utførte observasjonene. To og to

studenter observerte det samme barnet til samme tid. Grad av

samsvar mellom observasjonene (interreliabilitet) var gjen-

nomsnittlig 85 prosent, hvilket indikerer at dataene er til å

stole på. En del av deltidsstudentene som deltok i prosjektet

1 Dette skjemaet er noe komprimert i forhold til originalen

2 Følgende studentkull vedBarnehagelærerutdanningen (Førskolelærerutdan-

ningen) ved HIOA deltok i observasjonene: 2010-2011, 2011-2012 og 2012-2013

benyttet også observasjonsskjemaet i barnehagen i andre fag-

lige sammenhenger. Mange studenter opplevde at dette var

et godt verktøy og hjelpemiddel i kartlegging av enkeltbarns

kroppslige lek i ulike miljøer.

RESULTATEROGDISKUSJON

AKTIVITETSNIVÅ I TREULIKEMILJØER

Utelekeplass

Inne

Natur

Prosent

Fysisk miljø

Lav

Moderat

Høy

Figur 2: Intensitet i kroppslig lek i tre ulike miljøer

Figur 2 viser barnas aktivitetsnivå i tre miljøer. Rundt 70

prosent av leken i natur har moderat eller høy intensitet slik

helsemyndighetene anbefaler. Inne og på utelekeplassen har

omtrent halvparten av leken lav intensitet.

En forklaring på at leken har høyere intensitet i naturen,

kan være at det er større variasjon av lekemuligheter her enn

i de to andre miljøene. Barna ser egne muligheter i terrenget

avhengig av tidligere erfaringer og opplevelse av egen mest-

ringskompetanse. Dette kaller Gibson (1979) «affordance»

somvi kan forklare som innbydelser, invitasjoner eller hand-

lingsmuligheter for hvert enkelt barn. Ut fra vårt syn om at

barn er kroppslige og at de lærer og erfarer gjennomkropp og

bevegelse, vil det være naturlig at barn vil utforske egen kropp

og bevegelse i samspill med naturelementene.

Det eroverraskendeat intensiteten i lekenpåutelekeplassen

ikke er høyere enn inne. Våre funn bekrefter dermed ikke tidli-

gere forskningsomviser at barnsaktivitetsnivåerhøyereuteenn

inne (Gubbels et al 2011, Giske et al 2010). Hvorfor er det slik?

Innendørs er det oftemindremuligheter for vilter lek, både

ut fra tilgjengelig utstyr, møblering av rommene og ulike regler

for inneleken. Med bakgrunn fra diskusjoner med våre stu-

denter, opplever vi at det er en holdning i barnehagene at det

er på utelekeplassen at barna får herje og utfolde seg i leken,

slik at de får dekket sitt behov for fysisk aktivitet. Barnehage-

myndighetene anbefaler at uteområdene skal væreminst seks

ganger større enn innearealene, nettopp for at barna skal få

muligheter til kroppslig utfoldelse (Kunnskapsdepartementet

2006). Så hvorfor finner vi ikke at leken utendørs ermer vilter

enn leken som foregår inne i barnehagen?

Noe av forklaringen kan være knyttet til hvordan uteleke-

første steg nr

2015