Første Steg nr. 2-2015

gutter har jevnt over en høyere intensitet i leken enn jenter, i

allemiljøer. Både jenter og gutter har høyere intensitet i leken

i natur enn inne og på utelekeplassen. Dette kan bety at både

jenter og gutter finner flere handlingsmuligheter (affordances)

i naturen enn inne og på utelekeplassen. Forskjellenmellom

intensiteten i leken til jenter og gutter er omtrent like stor i

alle tre miljøene.

Våre data bekrefter tidligere funn om kjønnsforskjeller i

den kroppslige lekens intensitet (Sallis et al 2000, Pate et al

2004, Tucker 2008). Kan genetiske forskjeller forklare ulik

intensitet i leken til jenter og gutter?

Noen bruker

biologisk kjønn

for å forklare hvorfor jenter og

gutter viser ulik adferd i enkelte situasjoner

Vi ermer opptatt

sosialt kjønn

, som kan beskrives som kjønnsforskjeller

skapt gjennomsamspill og interaksjonmed andre. Er det slik

at forskjell i oppdragelse og kultur kan forklare ulik intensitet

i leken til jenter og gutter?

Barnehagens kultur gjenspeiles i hvordan kjønn

kommuniseres (verbalt og kroppslig) og hvordan jenter og

gutter behandles likt eller ulikt av både barn og voksne. Flere

studier fra barnehagefeltet viser at de voksne legger til rette

for ogmotiverer gutter til større utfordringer i den kroppslige

leken enn jenter (Ärlemalm-Hagsèr og Samuelsson 2009).

Dette foregår blant annet ved at voksne kommuniserer anner-

ledesmed gutter ennmed jenter, og at jenter og gutter får ulik

tilbakemelding på identisk lik atferd (Andresen 1990).

I barnehagen lærer barn både av voksne og andre barn hva

det vil si å være jente og gutt. De yngre barna lærer av de eldre.

Barnehagen er en viktig sosialiseringsaktør for barna, og det

er derfor viktig at de ansatte i barnehagen gir jenter og gutter

de samme muligheter og oppmuntring til kroppslig lek.

KORTOPPSUMMERTOGNOENANBEFALINGER

Vår undersøkelse viser at barns kroppslige lek, uavhengig av

alder og kjønn, har høyest intensitet i natur. Samtidig finner

vi ingen forskjell på intensiteten i leken inne og på uteleke-

plassen. Det ser altså ut til at lek i natur i størst grad bidrar

til å etterkomme Helsedirektoratets anbefalinger omhøyt til

moderat aktivitetsnivå.

Med bakgrunn i en vanlig oppfatning om at barn er mer

fysisk aktiv på utelekeplassen, er det oppsiktsvekkende at det å

gå og sitte er de «aktivitetene» sombarna gjørmest. Våre data

bekrefter tidligere funn omat gutter har høyere aktivitetsnivå

i leken enn jenter. Ut fra disse resultatene vil vi anbefale at de

voksne i barnehagen har et spesielt fokus på jentenes kropps-

lige lek. Likestilling handler ikke bare omat alle skal behandles

likt, men omat alle får sammemuligheter. De eldste barna har

høyere aktivitetsnivå enn de yngste inne og på utelekeplassen.

Noe overraskende finner vi liten forskjell i aktivitetsnivået

mellom aldersgruppene når leken foregår i natur.

Umiddelbart kan en anbefaling for å øke intensiteten til

barnas kroppslige lek i barnehagen, være å øke tiden i natur.

Forskning har vist at aktivitet og nærhet til natur eller natur-

lignende områder, kan fremme god helse (Frumkin 2003).

En landsdekkende rapport fra Helsedirektoratet (2012)

viser at 96 prosent av barnehagene i Norge har naturområde

innenfor barnehagens område eller har tilgang til natur-

områder i umiddelbar nærhet til barnehagen. Vi tror at situa-

sjonen i flere av de større byene er noe annerledes. Her må

barnehager ta offentlig transport for å komme til naturom-

råder. Dette krever økt bemanning, noe mange barnehager

ikke har ressurser til.

Derfor mener vi at det er mer realistisk å arbeide med å

utforme utelekeplassene slik at barna får flere reelle hand-

lingsmuligheter (affordances) for kroppslig lek. For å oppnå

dette må utelekeplassen utformes med mer fleksibelt utstyr

og inkludere flere naturelementer. Det er tross alt her barna

leker hver dag!

LITTERATUR

Andresen

, R. (1990): Kjønn og kultur: En studie av voksnes deltagelse i barns

kjønnssosialisering på grunnlag av observasjonsmateriale fra norske barne-

hager. IF-rapport 10. Avdeling for fritids -og kulturfag: Høgskolen i Finnmark.

Ärlemalm

-Hagsèr, E. og Samuelsson, I.P (2009): Många olika genusmönster

existerar samtidig i förskolan. Pedagogisk Forskning i Sverige. Årg 14, nr 2, s

89-109.

Brown

, W.H., Pfeiffer, K.A., McIver, K.L., Dowda,M., Almeida, M.J. & Pate, R.R.

(2006): Assessing preschool children`s Physical activity: The Observational

System for recording Physical Activity in children-preschool version.

Research Quarterly for Exercise & Sport, 77, 167-176.

Frumkin

, (2003): Healthy places: Exploring the evidence. American Journal

of Public Health 93, no.9: 1451-6.

Gibson

, J. (1979): The Ecological Approach to Visual Perception. Boston:

HoughtonMifflin Company

Giske

, R., Tjensvoll, M. og Dyrstad, S. (2010). Fysisk aktivitet i barnehagen. I:

Nordisk barnehageforskning. Vol 3, nr 2 s 53-62.

Gubbels

, J.S., Kremers, S.P.J. and van Kann, D.H.H (2011) Interaction between

Physical

Environment

, Social Environment and Child Characteristics in Determining

Physical Activity at Child care. Health Psychology, Vol 30, No 1, 84-90.

Helsedirektoratet

(2014): Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk

aktivitet.

Kunnskapsdepartementet

(2006): Veileder for utforming av barnehagens

utearealer.

Osnes

, H., Skaug, H. N. og Kaarby, K. M. E. (2010): Kropp, bevegelse og helse i

barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 1. utg.

Pate

, R.R., Pfeiffer K. A., Trost, G. S., Ziegler, P., & Dowda, M. (2004). Physical

Activity among children attending preschools. Pediatrics, 114, 1258-1263.

Sallis

, J.F., Prochaska,J.J. and Taylor,W.C (2000): A review of correlates of

physical activity of children and adolscents. Medicine &Science in Sports &

Exercise. Vol 32, No 5, pp 963-975.

Storli

, R. og Hagen, T. L. (2010). Affordances in outdoor environments and

children`s physical activity play in pre-school. I: European Early Childhood

Education Research Journal, vol 18, 4.

Tucker

, P (2008): The physical activity levels of preschool-aged children:

A systematic review. Early Childhood Research Quarterly 23,547-558.

Wolf

, A. (2014): Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo.

Universitetsforlaget.

(I neste nummer presenterer artikkelforfatterne data somviser i hvilken

grad barn har kontakt med voksne og/eller leker med andre barn når de

deltar i kroppslig lek.)

første steg nr

2015