28 / 76
er foreldrene som er språkets største
utfordring.
– Barna lærer språket hos oss. Bøker
er tunge å lese for foreldrene. Språkopp-
læringenmå i større grad inkludere for-
eldrene, slik at de kan støtte og stimulere
barnas språkutvikling. Derfor lager vi
et foreldrehefte som er en temabasert
ordbok foreldrene kan bruke sammen
med barna, sier hun.
STYRKERBARNAS SPRÅK
Nordsamisk er dagligspråket i barne-
hagen
Guovssahas mániaidgárdi
i
Tromsø, en barnehagemed 45 plasser for
barn i alderen null til seks år. Ved behov
gir barnehagelærerne barna opplæring
i sør- og lulesamisk. Samisk litteratur
sees på som viktig for å styrke språket.
–Vi har detmeste av samisk litteratur
for barnehagebarn. På nordsamisk pro-
duseres det en god del litteratur hvert
år, og vi kjøper inn når det kommer ut.
For barna er det naturlig at vi leser for
dem på samisk, sier fagleder Wenche
A. Nergård.
Siden barnehagen har god tilgang på
samisk barnelitteratur, brukes norsk-
språklige bøker sjelden.
OVERSETT SELV
Olsen Haugen ved Nord-Trøndelag
fylkesbibliotek har følgende råd til de
som savner barnebøker på eget språk:
– Vi må ha avtaler med forfatterne for å
kunne legge ut sørsamiske oversettelser
for nedlasting. Men ingen kan nektes å
skrive i egen bok. Skriv oversettelsen
inn i boka selv!
Denne enkle metoden begrenser seg
ikke bare til samiske språk. Den kan
brukes av alle som leser høyt for mino-
ritetsspråklige barn. Oversatte tekster
gir bedre flyt i opplesningen, og fanger
lettere barnas oppmerksomhet.
– Det er meget bra at bøker oversettes til sørsamisk. Sørsamisk barnelitteratur gir språket verdi fordi barna ser at det finnes bøker på eget språk og at
det kan brukes i alle slags fortellinger, sier Morten Berg, pedagogisk leder ved
Suaja maanagïerte
i Snåsa. Her leser han
Gruffele
for Mina Eira-Åhren
(t.v.) og Ella Jonna Jåma-Berg (foto: Maja Sofie Larsen).
Små språk i åndenød
Sørsamisk brukes av cirka 600 per-
soner, derav 300 i Norge. Sørsamisk
brukes fra Hattfjelldal i Nordland til
Elgå i Hedmark. Det er offisielt språk
i kommunene Snåsa og Røyrvik i
Nord-Trøndelag.
Lulesamisk brukes av cirka 2000
personer. De fleste bor i Sverige. Cirka
500 bruker lulesamisk i Norge, hoved-
saklig i kommuneneTysfjord, Hamar-
øy og Sørfold i Nordland. Lulesamisk
er offisielt språk i Tysfjord.
Nordsamisk brukes av cirka 21 000
personer i Norge, Sverige, Finland og
Russland. Det står sterkest i Nord-
Troms og Finnmark. Nordsamisk er
offisielt språk i Troms og Finnmark,
samt i kommuneneKautokeino, Kara-
sjok, Nesseby, Tana, Porsanger, Kåfjord
og Lavangen (kilde: Wikipedia).
Antall grunnskoleelever med
samisk skoleåret 2012/13: 1933
elever brukte nordsamisk, 98 brukte
lulesamisk, og 95 sørsamisk (kilde:
Utdanningsdirektoratet).
For interesserte som vil se «løse
oversettelser» hos Nord-Trøndelag
fylkesbibliotek: Søk lenken
http://fylkesbiblioteket.ntfk.no/?a=12136
28
|
første steg nr
2
|
2015