Første Steg nr. 2-2015

33 / 76

En annen grunn til atmusikk og sang
gjør det lettere å lære språk er ifølge
Bilalovic Kulset at sangen og musikken
hjelper deltakerne til å sette hjernen i
en tilstand som kalles «flow». Det er en
tilstand der en er fullstendig oppslukt
og er energisk konsentrert omnoe. Hun
forklarer atman kan komme i denne til-
standen for eksempel når man leser en
særlig engasjerende bok som får en til
helt å glemme tid og stedmensman leser,
boka kan bli nestenfilmatisk. Da erman
i flow og hjernen er i alfabølger . Denne
tilstanden, sier Bilalovic Kulset, er den
optimale for læring, den gjør oss særlig
godt mottakelige. Musikk og sang er en
enkel måte å oppnå en tilstand av flow
på, og derfor er det også så mye lettere
å lære sangtekster.
En annen vesentlig årsak til at det er
positivt å drivemyemed sang ogmusikk
for barn som skal lære seg norsk som
andrespråk, er at et felles sangrepertoar
gjør at barna mye raskere begynner å
lekemed hverandre på tvers av språkbar-
rierene. Bilolovic Kulset viser til hvor-
dan barn tar i bruk sang i leken, og også
hvordan barn som ikke snakker norsk,
får utdelt nye sosiale kort i sangstunden
der de kan delta aktivt på linje med de
norskspråklige barna.
HUSKERBEDRE
Professor Peter Vuust vedUniversitetet
i Århus i Danmark er både profesjo-
nell bassist og hjerneforsker. Han er
enig i at musikk er bra for blant annet
språklæring.
– Men det forutsetter at de bruker
musikk med tekst, sier han.
En rekke forsøk har vist at barn lærer
bedre gjennom bruk av musikk fordi de
da kobler det somskal huskes til musik-
ken, for eksempel teksten i en sang. Når
barn (og voksne, naturligvis) hører på
musikk, aktiviseres det auditoriske
området i hjernen og vi bruker flere
sanser og flere deler av hjernen samtidig.
Derfor lærer ofte danske barn å synge
a-b-c-sangen når de skal lære alfabetet.
Da bruker demusikken til å koble til det
de skal lære, og læringen blir enklere.
– Dette er også en klassisk måte å
huske navn på, sier Vuust, som presi-
serer at det ikke finnes noen pedago-
gisk forskning som viser at det å høre
på musikk i seg selv gjør en smartere.
Musikken kan fungere som en slags
memoreringsteknikk og gjøre det lettere
å huske noe.
Vuust avliver også en myte som sier
at vi blir klokere av å lytte til musikk av
Mozart. Det er ikke noe spesielt med
Mozarts musikk når det gjelder læring,
enn andre komponisters musikk. Både
Mozarts musikk og mye annen god
musikk har likevel den egenskapen at
den kan sette en i riktig stemning for
å lære noe og gjøre hjernen mer parat
og mottakelig for å læring. Lytting til
musikk kan øke adrenalinproduksjonen
vår og gjøre ossmer alerte. Vuust sier at
også enkelte boksere lytter til musikk
før de går i ringen. Da blir de mer «fit
for fight».
På sammemåten tror han at når barn
skal lære noe, vil musikk, sang og dans
sette dem i den rette stemning. Det kan
gjøre dem mer mottakelig for å lære
noe. Bortsett fra det, har musikk ingen
«magiske» egenskaper.
LIKHETSTREKK
I KOMMUNIKASJONEN
Førsteamanuensis Ingeborg Lunde
Vestad ved Institutt for kunstfag og
informasjonsvitenskap ved Høgskolen
i Hedmark har tatt doktorgraden på
en studie av bruk av musikk i barne-
hagen, og omkonstituering avmusikalsk
mening i barnekulturelt perspektiv. Hun
synes prosjektet i Bergen høres veldig
interessant ut.
Lunde Vestad forteller at hun ikke
har forsket direkte på språkutvikling
og musikk, men hun argumenterer i
avhandlingen sin for at barnas oppmerk-
somhet og interesse fokuseres i barns
egen musikkbruk, slik at læring skjer
på barnas eget initiativ. Hun observerte
blant annet at barna selv tok initiativet
til å lære seg mer kompliserte ting enn
det de voksne la opp til, når de selv fikk
styre musikken og leken rundt.
– Det er likhetstrekk mellom kom-
munikasjonen somforegår imusikalske
kontekster, bådemed og uten ord, og van-
lige, verbale samtaler, sier hun.
En hypotese basert på hennes egen
forskning kan ifølge henne være at en
kommunikasjonskompetanse sombyg-
ger på non-verbale kommunikasjons-
ferdigheter, intonasjon – for eksempel
i tidlige forelder – spedbarn-samtaler
– kan bidra positivt til språkutvikling,
fordi det skaper en slags kjent ramme
for verbal kommunikasjon.
Lunde Vestad sier at musikkbruk
i sammenheng med barnehagebarns
dramatiske lek i doktorgradsarbeidets
datamateriale framstår som en ramme
hvor verbal samtale inngår som en av
måtene å oppleve musikk på, samtidig
sommusikken innbyr til ulike samtale-
temaer i leken.
– For eksempel observerte jeg at
sangen Tufsa danser fra Jul i Blåfjell
spilt fra en cd-spiller innbød barna til
egeninitiert samtale om mennesker de
haddemistet og omdøden, mens de gikk
i en hinderløype, forteller hun.
Ut fra materialet sitt kan hun også
ut fra andre eksempler si at musikk kan
bidra til samtale og girmulighet for sam-
tale og samhandling.Men hunmener det
trengs mer forskning på dette området.
NTNU-stipendiat Nora Bilalovic Kulset
forsker på emnet musikk og andrespråk,
og er engasjert i prosjektet i Bergen
(foto: Trine Melhuus).
første steg nr 2|2015 | 33