Utdanning nr. 2

42 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

Innspill

Vi kan ikke gamblemed

å ha ansatte i barnehagen

som ikke er motivert til å gjøre

en best mulig jobb.

Hva kjennetegner egentlig

en kvalitativt god bar-

nehage? Spørsmålet er det nesten umulig å svare

på, for opplevelsen vil ganske sikkert være både

subjektiv og personlig, og oppleves ulikt fra per-

son til person. Uansett kan det være grunn til å

spørre om foreldre generelt sett er flinke nok til å

reflektere over og velge barnehage på bakgrunn av

de faktorene som faktisk utgjør en forskjell på til-

budet de og barna deres mottar, nemlig de ansatte?

Alle som driver barnehager

i Norge, skal forholde

seg til barnehageloven og Rammeplan for barne-

hagens innhold og oppgaver, og følges lovverket,

så har barnehagen det grunnleggende på stell. Som

forelder skal du da være trygg på at bemannings-

normen blir fulgt, at barnehagen har tilstrekkelig

antall pedagoger, at internkontroll og system for

helse, miljø og sikkerhet er på plass, at det blir satt

tydelige mål for arbeidet og virksomheten gjen-

nom årsplan og virksomhetsplan, at tilbudet er

pedagogisk tilrettelagt og at det jobbes systematisk

med fagområdene, at barnehagen samarbeider

med skolen og ikke minst at foreldresamarbeidet

blir ivaretatt i form av daglig kontakt, foreldresam-

taler, foreldreråd og samarbeidsutvalg og gjennom

brukerundersøkelser. En skulle kanskje tro at disse

faktorene gjør sitt til at foreldrene kan være sikret

tilnærmet lik kvalitet uansett hvor de har barnet

sitt, men så enkelt er det ikke.

Samtlige barnehager

skal jevnlig kontrolleres

av kommunen for å påse at lovmessige krav blir

fulgt, men selv om lovkravene blir oppfylt, er det

ikke dermed sagt at foreldrene vil motta et like

godt tilbud i alle barnehagene. For det første vil

kvaliteten i hver enkelt barnehage kunne opple-

ves som variabel over tid, rett og slett fordi det er

mange både interne og utenforliggende faktorer

som til enhver tid påvirker arbeidsmiljø og økono-

misk handlingsrom. For det andre, og det er altså

kanskje den viktigste faktoren, er det snakk om

ulike mennesketyper på forskjellige arbeidsplas-

«Det er stor forskjell på en

ansatt med et brennende

ønske om å jobbe i barne-

hage, sammenlignet med

en som er omplassert i det

kommunale systemet, og

mot sin vilje tilfeldigvis

havnet i en barnehage.»

Kvalitet i barnehagen –

alt kommer an på de voksne

Royne K. Berget

daglig leder i Smedhus-

åsen Barnehage SA

FOTO

GLENNMELING

ser. Det er stor forskjell på en ansatt med et bren-

nende ønske om å jobbe i barnehage, og som sitter

på mye kompetanse, sammenlignet med en som

er omplassert i det kommunale systemet, og mot

sin vilje tilfeldigvis havnet i en barnehage. I tillegg

finnes det også mange eksempler på ansatte som

mer eller mindre tilfeldig har fått jobb i barnehage

og som bare har blitt værende fordi det har vært

den enkleste løsningen, ikke fordi jobben opple-

ves som spesielt givende eller meningsfull. Jeg blir

derfor ganske forundret hvis ikke de fleste tenker

som meg, nemlig at den ansatte som brenner for

å arbeide med barn og har gode yrkesferdighe-

ter, yter mer innsats enn personen som egentlig

ønsker han/hun var et helt annet sted. Dermed

blir også utførelsen av arbeidet, eller produktet

om du vil, også bedre i den barnehagen som har

de mest motiverte ansatte. På en arbeidsplass der

det samarbeides så tett som i barnehagen, skal det

faktisk ikke flere enn én lite engasjert ansatt til for

å påvirke miljøet i negativ retning. Dermed påvir-

kes mest sannsynlig også utførelsen av arbeidet, i

og med at unødig energi blir brukt på faktorer som

de ansatte ellers burde sluppet å tenke på.

Som voksenperson

har du nesten skremmende

stor makt og påvirkningskraft overfor barna. Bru-

ker du den makten på feil måte, kan det ødelegge

mye for utviklingen til et nysgjerrig og tillitsfullt

barn. Vi vet at trygge og gode voksenpersoner kan

ha avgjørende betydning for barns utvikling og

oppvekst, derfor kan vi heller ikke gamble med

å ha ansatte i barnehagen som ikke har en indre

motivasjon til å gjøre en best mulig jobb. Det er

ikke en menneskerettighet å arbeide med barn,

like lite som at hvem som helst er kvalifisert til

å være pilot. Feil person på feil sted kan få fatale

konsekvenser i begge tilfeller. Personer som ikke

egner seg til å arbeide i barnehage, eller mangler

motivasjon til å følge stillingsinstruksen sin, har

etter min mening derfor ingenting i barnehagen

å gjøre. Dessverre finnes det nok allikevel altfor

mange eksempler der uegnete eller umotiverte

personer forblir i barnehagen uten at det blir gjort

konkrete tiltak som løser utfordringene. Taperne

blir i første rekke barna, men også arbeidsmiljøet

blir svekket, og kvaliteten barnehagen klarer å

tilby foreldrene, synker.