Utdanning nr. 2

40 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

Innspill

Ungdomsskolen skal styrke elev-

enes ferdigheter i å ta gode utdan-

nings- og karrièrevalg. Dette er

ferdigheter elevene skal lære i

faget «Utdanningsvalg». Vi vet at

lærernes kompetanse i å under-

vise i dette faget er mangelfull.

Kommer faget elevene til nytte?

«Hva skal jeg bli

eller jobbe med som voksen?»

Valgene er mange, og ansvaret for å foreta valg hvi-

ler på ungdommen selv. Ungdommå belage seg på

å være i livslang læring. I framtiden vil det fordres

kunnskap, ferdigheter og egenskaper som vi i dag

ikke har fullstendig innsikt i.

Norge er det eneste nordiske landet som har et

obligatorisk fag i ungdomsskolen som har som for-

mål å lære elever å ta bevisste utdanningsvalg, men

de vedvarende utfordringene for faget er: økonomi,

logistikk, læringsmateriell, og kompetanseheving

av lærere. Andreassen (2008) poengterer at det

er avgjørende at lærerne har kompetanse i fagets

elementer. Forskere viser til at lærernes kompe-

tanse i utdanningsvalg ved innføring av faget, var

bekymringsfull lav. Dette gjør at vi finner grunn til

å stille spørsmål ved hvorvidt dette er et fag som

kommer elevene til nytte.

Flere steder er dette et fag uten status. Det er et

fag som mange skoler, foreldre og elever mangler

bevissthet om. En del foreldre vet ikke at deres

ungdom har faget. En del ungdom er selv ikke

klar over at dette er et fag. Det er stor lokal frihet

«Vi ser et fag sommangler

tydelige felles mål, retning

og vurderingskriterier.»

Faget du ikke vet at ungdommen har?

Kristin Granne

leder

Veiledningssentret

Romerike

Marija-Christin

Jurin

rådgiver

Veiledningssentret

Romerike

FOTO

PRIVAT

i organisering av faget. Noen skoler har lagt faget

inn i timeplanen. Det ser ut til å medføre en større

bevissthet om faget.

For individ og samfunn er det viktig at ungdom

får god veiledning knyttet til framtidige utdan-

nings- og yrkesvalg. At dette er et eget fag, burde

være en unik mulighet til å gi ungdom kvalitativ

veiledning. Elevene kunne ha fått mulighet til å

bli kjent med sitt eget ståsted, sine egne interesser,

evner og anlegg. Med slik veiledning kunne flere

elever få bedre kunnskap om arbeidslivet og bedre

grunnlag for å gjøre gode valg knyttet til videre

utdanning. I stedet har faget flere steder blitt en

restpost for å fylle opp læreres timeplaner. Faget

brukes enkelte steder til å ta igjen tapt opplæring

i andre fag. I dag er 60 prosent av faget satt av til

utprøving av utdanningsprogram i videregående

opplæring. Dette er svært ulikt organisert i fyl-

kene. Noen steder er elevene flere dager utplassert

i videregående skoler, andre steder er de i mindre

grad utplassert. Noen ungdomsskoler gir elev-

ene «smakebiter» fra utdanningsprogrammene

i videregående opplæring. Vi ser ualminnelig stor

variasjon. Vi ser et fag sommangler tydelige felles

mål, retning og vurderingskriterier. Det er grunn

til å spørre om elevene får likeverdig opplæring.

Hva kan gjøres?

Dersom vi mener at denne form for opplæring er

viktig, må vi skjerpe kravene til kvalitet i opp-

læringen. Vi må vite hva vi vil med faget. Vi må

etablere vurderingskriterier og vurdere hvilke

vurderingsformer som vil være hensiktsmessige

for elevene. Dersom vi ikke mener denne form

for opplæring er viktig for elevene, bør vi bruke

de 113 timene til noe annet.

Veiledningssentret Romerike har i samarbeid

med Høyskolen i Oslo og Akershus etablert et

videreutdanningstilbud for lærere som undervi-

ser i «Utdanningsvalg». Dette er gjort for å heve

kompetansen og kvaliteten i faget. Videreutdan-

ningen vi har iverksatt, vil forhåpentligvis bidra til

å heve kvalitet, status og struktur i undervisningen

ved noen av ungdomsskolene i Akershus. Vi synes

imidlertid det er underlig at det ikke fra nasjonalt

nivå stilles kompetansekrav til lærere som skal

undervise i dette faget.

Endringsforslag på høring

Utdanningsdirektoratet har sendt forslaget til end-

ringer i faget utdanningsvalg på høring. Det fore-

slås å dele opplæringen inn i tre hovedområder:

Personlige valg, Utdanning og yrker og Arbeid.

Innenfor hvert av disse områdene er det formulert

kompetansemål.

Det er ikke foreslått konkrete mål som skal

sikre at elevene blir kjent med sitt eget jeg, sine

egne evner og anlegg og sitt eget engasjement.

Sammenhengen mellom elevens «jeg» og videre

veivalg er derfor uklar. Slik form for veiledning

krever lærere som har evne og vilje til å veilede

ungdom ut fra den enkelte elevs ståsted. I vår tid er

dette viktigere enn noensinne. Aldri før har ung-

dom hatt så mange muligheter og så mange valg.

Mulighet for å gjøre feilvalg er derfor stor. Elever

bør få opplæring som styrker hver enkelt i å foreta

gode veivalg. Denne målsettingen må tydeliggjø-

res, og kvaliteten i veiledningen må bedres. Hvis

ikke er vi redd for at vi fortsatt vil se kommuner

og ungdomsskoler som fraskriver seg ansvar for

dette faget.

Faget «Utdanningsvalg»:

•

Obligatorisk fag for elever i ungdomsskolen

fra 2008/09

•

Det er avsatt 113 timer (klokketimer)

til faget

•

Målsettingen er at faget skal bidra til at

elever foretar bevisste utdanningsvalg.

•

Intensjonen er at dette skal bidra til

å redusere frafall og medvirke til at flere

består videregående opplæring.

•

Egen læreplan.

•

Det gis ikke karakter i dette faget.

•

Faget skal bidra til å skape helhet og

sammenheng i grunnopplæringen og knytte

grunnskole og videregående opplæring bedre

sammen.

•

Kommunene har ansvar for faget, men

gjennomføringen forutsetter samarbeid

mellom ungdomsskoler og videregående

skoler i deler av faget.