Utdanning nr. 2

44 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

Innspill

Vi lever i

et gjennomprofesjonalisert samfunn. Det

har muligens sine fordeler, men også ulemper, som

for eksempel når viktige demokratiske oppgaver

mer og mer synes å bli overlatt til lønnete admi-

nistratorer styrt av valgte tillitspersoner somman

i hvert fall tidvis kan mistenke for større lojalitet

innover og oppover i ledersjiktet enn til medlem-

mene «på golvet», som de er valgt av. Dette kan

føre til passivisering av og interesseløshet hos

fotfolket. Det er antakelig liten grunn til å tro at

Utdanningsforbundet er vesentlig annerledes

enn de fleste andre demokratiske organisasjoner.

Derfor var det noe nytt og vitaliserende både for

debattklimaet og medlemmenes engasjement med

facebooksida «Arbeidstidsforhandlingene». Selv

om årets oppgjør ikke uten videre kan sammen-

lignes med tidligere, gir det likevel et hint om en

dramatisk aktivisering av medlemsmassen i år at

mer enn 2/3 av de ca. 92.000 stemmeberettigete

deltok i den første uravstemningen før sommer-

ferien. Av disse stemte i tillegg 73 prosent nei til

forbundsledelsens anbefaling. I oppgjøret i 2012

deltok under 19 prosent av de ca. 94.000 stemme-

berettigete i uravstemningen. Vel 90 prosent fulgte

ledelsens råd om å stemme ja.

Deltakerantallet på facebooksiden «Arbeids-

tidsforhandlingene» kom etter hvert opp i vel

30.000. Det er like mange som halvparten av dem

som deltok i uravstemningen i juni, og nær 2/3 av

antallet som stemte nei. Det synes derfor vanske-

lig å utelukke en sammenheng. Hvorfor appellerte

facebooksidene så sterkt til medlemsmassen?

Kanskje ga de deltakerne følelsen av å delta på

et «virtuelt»årsmøte, hvor mange, også tidligere

lite behandlete temaer, kunne tas opp med både

temperament, frustrasjon («nok er nok» var et

gjengangeruttrykk) og humør. For bredden i de

kommenterte saker var stor, fra visjonsseminare-

nes ufrivillige komikk til rettskrivingspolitikk, og

gikk altså langt ut over de rene arbeidstidsspørs-

mål. Derfor bør grunnleggeren av facebooksida,

tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Preben Pettersen

Uthus, ha honnør for å ha satt i gang noe som kan

«Utdanningsforbundet

løsningsforslag har i hoved-

sak vært privatiserende.»

Tanker fra et trådløst medlem

Bjørn Høvik

adjunkt og forfatter

FOTO

PRIVAT

bety langt mer oppfølgende og interesserte med-

lemmer enn tidligere – selv om dette faktisk skulle

bety, som i juni, at medlemsflertallet stemmer nei

til egen ledelses anbefaling.

Derfor oppleves det som en smule selvmotsi-

gende i forhold til trådens vesen at undertegnede

i september (etter siste uravstemning) ble ute-

stengt fra videre deltakelse og innleggene mine

fjerna. Min person er uinteressant i denne sam-

menhengen, men ytringene som må ha forårsa-

ket utestengningen, bør kanskje ses nærmere på

med tanke på hva som bør være tillatt å debattere

blant medlemmer i Utdanningsforbundet? Det

som trolig gjorde utslaget for utestengingen, var

kommentarer knyttet til navngitte personer. Disse

innleggene ble forlangt fjerna av facebookgrup-

pas administrator. Dette nektet jeg, siden perso-

nene verken var hengt ut eller sjikanert, og fordi

det dreide seg om personer som i et demokratisk

forum bør kunne diskuteres og navngis, nemlig

tidligere og nåværende forbundsleder samt for-

bundets kommunikasjonansvarlige. Om adminis-

tratoren så for seg at «Arbeidstidsforhandlingene»

skulle arte seg som en heiagjeng for forbundets

politikk og ledelse, burde en del tusen vært sparka

ut, ikke minst da det viste seg, som nevnt oven-

for, at trådens flertall trolig var medvirkende til

at forbundsledelsens avtaleanbefaling ble tydelig

nedstemt i juni.

Min kritikk gjaldt et særdeles viktig tema i

dagens skoledebatt: Forbundets etter min mening

feilslåtte politikk for å snu den alarmerende lave

rekrutteringen til læreryrket og hindre det minst

like alarmerende frafallet fra lærere i jobb. Av dem

som begynner en lærerutdanning, slutter nå mel-

lom 30 og 40 prosent før utdanningen er ferdig. Av

dem som fullfører studiet og begynner å jobbe som

lærer, slutter 40 prosent i grunnskolen i løpet av

de fem første åra, ifølge en kronikk i Utdanning nr.

20 i 2014 av høgskulelektor Dorthea Sekkingstad

ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. I videregående

slutter 40 prosent innen de to første åra! Lav lønn

kan spille inn, men man må anta at studentene

Facebooksida «Arbeidstidsforhandlingene» bidro trolig til at

medlemsflertallet stemte nei til ledelsens anbefalte forslag i

uravstemningen sist juni. Det må ha gitt sidens grunnlegger så kalde

føtter at han etter uravstemningen i august utestengte undertegna

for å ha kritisert navngitte ledere i Utdanningsforbundet.