Utdanning nr. 2

50 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

Debatt

Til «Å bruke fagskolene til å kvalifisere «lettlærere» er ikke gjennomtenkt» på utdanningsnytt.no/181214

Det høres kanskje besnærende ut å prøve å løse

problemet med lærermangel i skolen med å bruke

fagskolene til å kvalifisere «lettlærere». Men

særlig gjennomtenkt er det ikke, skriver Thor

Åge Bergan på utdanningsnytt.no i et svar til mitt

leserbrev i Utdanning 18/2014.

Jeg skal være den første til å innrømme at for-

slaget om et nytt profesjonsnivå som jeg i mangel

av noe annet kaller «lettlærer», ikke er gjen-

nomtenkt. Jeg er en ordinær ungdomsskolelærer.

Selvsagt kan ikke jeg alene utrede ett nytt nivå av

lærerkrefter i grunnskolen.

Det jeg merker meg fra praksisfeltet, er at

skolen alltid har akseptert bruk av ukvalifisert

arbeidskraft til noen oppgaver. Vi står foran en

kompetanseheving til femårig utdanning for å bli

lærer og en stor utskifting av lærerkreftene grun-

net pensjonering. Jeg er redd det blir for få voksne

i skolen.

Mitt innspill dreier seg om å drøfte hvordan en

i framtiden organiserer og eventuelt differensi-

erer arbeidsoppgavene i grunnskolen. Da blir mitt

spørsmål om alle trenger samme kompetansenivå,

eller om vi kan supplere hverandre med et større

spenn i kvalifikasjonene.

Samfunnet og skolen er i utvikling. Gamle yrker

dør ut, nye introduseres. Selvsagt kan ikke fag-

skolene iverksette nye studier til «lettlærer» slik

skolen i dag er organisert. Nye studietilbud regner

jeg med etableres i et samspill med Kunnskaps-

departementet og politiske myndigheter, fordi de

mener det er et behov for en ny yrkesgruppe.

Kontaktlæreren og faglæreren har et spesifikt

faglig ansvar for sine elever. Arbeidsoppdraget er

i hovedsak båndlagt til disse oppgavene. Jeg ser

for meg «lettlæreren» som personell administra-

sjonen lettere kan omdisponere ved behov til å

løse begrensede undervisningsoppdrag.

Jeg utfordrer derfor myndighetene til å gjøre en

analyse og tenke gjennom om skolen er tjent med

et bredere spekter yrkesutøvere. I så fall oppstår

en ny stillingstype som selvsagt skal ansettes i

faste stillinger. Vi vet at assistenter i for stor grad

løser en del undervisningsoppdrag i skolen i dag,

oppdrag som skal løses av lærer. Hvis en fagarbei-

der innen barne- og ungdomsarbeid får spesiali-

sere seg ved et dertil egnet studium, forslagsvis

lagt til fagskolen, mener jeg at arbeidstakeren får

bedre kvalifikasjoner.

Jeg stiller meg spørrende til et utdannings-

system der deltakerne tenker så ferdigtenkte

tanker at de ikke klarer å tenke gjennom forslag

fra sidelinjen. Utvikling handler om å bevege seg

vekk fra komfortsonen til en annen tankegang enn

den etablerte. Det er med respekt for fagskolene

at jeg introduserer dem sommulige bidragsy-

tere til å løse rekrutteringskrisen i grunnskolen

i en tid da lærerutdanningen blir svært presset

kapasitetsmessig.

Arne O. Walbye

adjunkt

i ungdomsskolen

Nye behov – nye ideer?

Skolen i Hole i Buskerud ligger på landsgjennom-

snittet når det gjelder elevprestasjoner, men sko-

letilbudet er i fare for å bli svekket. Det viser årets

tilstandsrapport for kommunen som ble lagt på

bordet i kommunestyremøtet 15. desember i fjor.

Etter at kommunene ble pålagt å lage årlige

tilstandsrapporter, synes det å ha blitt en dreining

mot ensidig vekt på kjernefaga norsk, matematikk

og engelsk, og da ikke minst vektlegging på nasjo-

nale prøver i disse faga. Hva med de andre faga?

Det gir ikke Holes rapport svar på, men nettopp

dette kan være forklaring på visse uheldige sider

i Hole-skolen som gjør at noen elever kommer

skjevt ut, ikke minst gutter. 72,3 prosent av elev-

ene som får spesialundervisning, er gutter.

Tilstandsrapporten har en tankevekkende og

utfordrende konklusjon. Sjøl om det står bra til

med skolene i Hole, er det en nedgang når det gjel-

der ressurser og resultater. I løpet av de siste fem

åra er det blitt fire færre lærerårsverk, mens det

er blitt 30 flere elever. Nedgangen i grunnskole-

poeng for Hole ungdomsskole blir forklart med

mindre lærertetthet. Og det står at når ressursene

går ned, øker behovet for spesialundervisning.

Dette burde kommunestyret tatt med inn i bud-

sjettdebatten, og ikke stirre seg blind på tall fra

det nasjonale informasjonssystemet Kostra, slik

debatten om 2015-budsjettet ga inntrykk av.

Hole har et spesialpedagogisk tiltak utenfor

elevenes nærskole, kalt Broen. Elevene får her

opplæring (med praktisk tilnærming) om univer-

set, julemattradisjoner og julepynt og historie om

vikingtida, samt de har hatt aktivitetsuke.

En skal være forsiktig med å generalisere ut fra

egne erfaringer, men med lærererfaring (inspirert

av Summerhill, Jens Bjørnebos bok «Jonas» og

Den frie skole i Danmark) fra langt tilbake i forrige

århundre, helt tilbake på 1960-tallet, drev jeg med

slik opplæring i den ordinære opplæringa. Broen

kan følgelig nedlegges, og arbeidstakerne bli over-

ført til skolene.

Tilstandsrapporten viser også at flinke elever

får utfordringer i Hole-skolen. Flinke 10.-klas-

singer i matematikk får opplæring i pensum fra

videregående trinn 1 på Ringerike videregående

skole i Hønefoss. Men rapporten sier ikke noe om

resultatet av denne opplæringa.

Viktigst av alt når det gjelder Holeskolen, er

imidlertid hvordan det går med elevene når de kom-

mer ut av grunnopplæringa. Hvor mange fullfører

videregående opplæring? Et forslag om at kommu-

nestyret må få rapportert om dette, ble nedstemt!

Det får meg til å påstå at Hole kommunestyre er

en dårlig arbeidsgiver, både når det gjelder skole-

politisk innsikt og evne til å ta ansvar for skolen.

Fred Harald Nilssen

Et eksempel på kommunal styring

Kommunen som skoleeier

Delta i debatten på utdanningsnytt.no