Utdanning nr. 2

Rett

på sak

Den paradoksale

læreplanen

Arbeidsliv

Læreplanen er plan for under-

visning, men ikkje for læring.

Læreplanen bestemmer kva

som skal

undervisast og rekkefylgje og alderssteg for

når lærestoffet skal presenterast for elevane.

Læreplanen er plan for undervisning, men

ikkje for læring. Undervisning og læring er

to forskjellige ting. Det skjer mykje under-

visning utan at det skjer læring hos dei

undervisninga er retta mot, og ikkje minst

mykje læring utan undervisning.

Paradoksalt nok tek

ikkje læreplanen

omsyn til dei viktigaste føresetnadane for

læring; kompetansen til eleven. Blir avstan-

den for stor mellom det ein kan og det ein

skal lære, blir det resignasjon. Blir det for

lett; berre keisamt. Loven erkjenner dette og

har gitt alle elevar rett til tilpassa opplæring.

Men kva hjelper vel det, når planen har som

utgangspunkt at alle elevar startar likt og har

same progresjon. Men læring er individuelle

akselererande prosessar. Dess meir ein kan,

dess meir og raskare lærer ein, og dess større

forskjellar blir det mellom elevane når det

gjeld læring.

Strukturen i læreplanen

gjer at skolen for

mange elevar blir eit evig møte med lære-

stoff dei ikkje meistrar, og difor ikkje lærer.

Alt for mykje undervisning i skolen fører

ikkje til læring. Ikkje fordi lærarane ikkje

er flinke nok, men fordi dei er tvungne av

læreplanen til å gå for fort eller for seint

fram i forhold til den læringstakta mange

av elevane har.

Gjennom 150 år

med obligatorisk grunn-

skole har ein forsøkt å møte dette gapet i

læringstakt mellom elevane med organi-

satoriske eller kompensatoriske løysingar,

som spesialskolar/-klasser eller støtte- og

spesialundervisning. Ingen har svart til for-

ventningane.

Utviding av skuletida og utvida innhald

har ført til at 20 prosent av elevane ikkje

klarer å følgje med, og kanskje like mange

kjeder seg gjennom skuledagen.

Når det gjeld

fråfall i vidaregåande skule,

møter mange elevar denne skulen med

manglande kunnskap i basisfaga, fordi

undervisninga i grunnskolen ikkje har ført

til læring. Stadige møte med lærestoff dei

ikkje har føresetnader for å lære, har skapt

manglande motivasjon og dårleg innlæring.

Dette er eit læreplanprodusert problem

grunna rammene læreplanen legg for pro-

gresjon i undervisninga og organisering av

skulekvardagen. Skal læreplanen bli ein

plan for læring, må den legge til grunn at

prinsippet i oppbygging av læreplanen skal

vere heterogenitet. Den tradisjonelle klasse-

delinga basert på alder må avløysast av anna

organisering. Vi har erfaringar med mellom

anna aldersblanda klasser, mindre Montes-

soriskular, og, fådelte skular, som diverre er

borte grunna dårleg kommuneøkonomi.

Same kor mykje

pengar politikarar gir lær-

arane betre kompetanse, blir problema dei

same om 10 år. Det er ikkje noko galt med

kompetansen til lærarane. Det er noko galt

med ein læreplan som skapar ein håplaus

arbeidssituasjon både for elevar og lærarar.

Karl J. Skårbrevik

mag. art.

FOTO

PRIVAT

Åpent brev til

Utdanningsforbundet

I mai ble Utdanningsforbundet og KS enige, og

forslag til avtale ble sendt til uravstemning, hvor

nesten tre fjerdedeler av medlemmene stemte nei!

Hvordan kunne lederen vår gå med på en slik avtale

på våre vegne? Hvordan kunne hun be oss om å

stemme ja?

Deretter ble det streik, og leder i Utdannings-

forbundet gikk fra å være forhandlingsleder,

enig med KS, til å bli streikegeneral og uenig

med KS. Hva slags forhandlinger ble det? Hvor er

troverdigheten?

Streiken ble avsluttet, og avisene skrev at

lærerne vant. Hva vant vi? Jeg kan ikke se noe. Jo

da, vi fikk beholde arbeidstiden vår, og nyutdan-

nede lærere får nedslaget som ble tatt fra dem

som er over 55 år.

Lønnen ble ikke reforhandlet, den ble slik som

forslaget var før streiken og sommedlemmene sa

nei til. Lønnsjusteringen for oss organiserte ble

gjeldende fra 1. september, mens den for de uor-

ganiserte ble gjeldende fra 1. mai. Skal vi som er

organiserte «betale» for streiken? Det bør være

et krav at Utdanningsforbundet etterbetaler til-

legget til oss!

I løpet av sommeren kommange kommentarer

til lærerstreiken. Det er skremmende få som vet

hvordan en lærers hverdag er, men mange som

tror de vet. Flere lærere gikk ut og forsvarte seg,

men slike forsvarstaler burde vært unødvendige.

Det er Utdanningsforbundet som skal fronte oss,

det er de som skal ut i media og synliggjøre hva vi

gjør og hvor mye vi jobber. Etter min mening har

Utdanningsforbundet gjort en for dårlig jobb med

å få fram hva læreryrket er.

Lite er endret, og lærerjobben er som før. Min

tid i Utdanningsforbundet er over. Jeg ser ingen

fordel med å være medlem. Jeg har mistet troen

på at fagforeningen vår kan få gjennom noe som

helst. Utmelding er sendt.

Mimmi Voldnes Lohne

Refleksjoner

etter fjorårets

oppgjør

51 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015