Utdanning nr. 2

52 |

UTDANNING

nr. 2/23. januar 2015

Kronikk

Skolepolitikk for kommersielle eiere

Regjeringens forslag til ny friskole-

lov har et oppsiktsvekkende fokus

på at nyskaping og pedagogisk

utvikling skal foregå under private

eiere.

ILLUSTRASJON

ToneLileng |

post@tonelileng.no

Det er få private skoler

som ikke kan komme inn

under loven. Med dette frislippet vil det også åpnes

for en stor andel kommersielle eiere, som vil kreve

et omfattende tilsynsbyråkrati. Derfor bør forsla-

get avvises. I stedet bør privatskoleloven supple-

res med regler for «selveiende institusjoner» som

i den danske friskoleloven, og skoleutvikling skje

i fellesskolen.

Private skoler skal

stå for skoleutvikling

Den blåblå regjeringens forslag til ny friskolelov

åpner for mer kommersiell skoledrift, på tross av

regjeringens uttalte mål om at alle pengene skal

komme elevene til gode. Høringsnotatet vitner

om at de private eiere skal stå for framtidas blåblå

skoleutvikling, mens den offentlige skolen holdes

i et stramt test- og rapporteringsgrep.

Det er ikke uventet at den blåblå regjeringen vil

endre privatskoleloven av 2007. Sistnevnte repre-

senterte som kjent den rødgrønne regjeringens

endring av Kristin Clemets (H) friskolelov av 2003.

Mens Clemets lov åpnet døren på vidt gap for kom-

mersielle aktører i skolen, strammet de rødgrønne

kraftig inn ved kun å tillate private aktører som

representerer alternativ pedagogikk eller alterna-

tivt livssyn. Det er denne motsetningen som igjen

kommer til uttrykk.

Regjeringen skriver at det viktigste for den

er å styrke den offentlige skolen. Lovendringen

begrunnes med at det er behov for økt mangfold

og læring mellom skoler. Regjeringen bruker også

menneskerettighetene som begrunnelse for frislip-

pet av private skoler. Det er meningsløst i og med

at dagens privatskolelov tilfredsstiller kravene som

menneskerettighetene setter.

I et besnærende språk beskriver de blåblå sine

visjoner om hva de nye private skolene skal bidra

med innen skoleutvikling. Her skal åpenbart et

kritisk publikum overbevises, og muligens signa-

liserer dette også et håp om et bredt forlik i Stor-

tinget.

Med erfaring fra barnehagesektoren, og utvik-

lingen i Sverige og Danmark, er det mest sannsyn-

lig at forslag til ny friskolelov snarere vil bringe oss

i retning av den nedslående utviklingen vi har sett

i Sverige, med økt segregering og forskjeller, og

risiko for skolekonkurser.

Vetorett fjernes

Regjeringen skriver at dens overordnete mål med

lovendringen er å øke mangfoldet av private sko-

ler. Det ønskes økt innovasjon, heter det, spesielt

innen private yrkesfagskoler og såkalte profil-

skoler innen realfag, idrett, språk, kunst, kultur, og

eventuelt alternativ pedagogikk. Denne oppram-

singen tyder ikke på at det skal legges opp til noen

særlig restriktiv praksis overfor private interesser.

Det må vel snarere betegnes som et frislipp for pri-

vate, med departementets godkjenning som eneste

reelle begrensning. Vertskommunens eller verts-

fylkets vetorett, som vedtatt i den midlertidige lov

til kunnskapsministeren (2014), videreføres ikke

i forslaget.

Så kan man spørre seg hvorfor regjeringen leg-

ger opp til at innholdsmessig og pedagogisk skole-

utvikling skal skje i privat sektor med fleksibilitet

for metoder og timebruk, mens offentlig skole

samtidig holdes i stramme tøyler under et stadig

striktere måle- og testregime. De store visjonene

regjeringen har for private skoler, kunne med for-

del vært testet ut i den offentlige skolen, i samar-

beid med skoleforskere og ansattes organisasjoner.

Eller regjeringen kunne gitt den offentlige skolen

mer rom til pedagogisk skjønn i tråd med formålet

til opplæringsloven. I det hele tatt er det under sist-

nevnte lov at skoleutvikling hører hjemme, ikke i

privatskoleloven.

Helene Bank

spesialrådgiver

i For velferdsstaten

FOTO

NINAHANSSEN

«Det er elevene som skal få

tilbud, ikke selskaper som

skal få tilgang til offentlige

midler for en oppgave de

allerede utfører.»

Ny friskolelov?